Gå til sidens hovedinnhold

Når landbrukssamvirket svikter distriktene

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når landbrukssamvirket svikter distriktene, svekkes landbrukets betydning i distriktspolitikken. Da får en også diskusjonen om bruk av andre distriktspolitiske virkemidler for å skape arbeidsplasser i distriktene, kanskje på bekostning av støtte som kunne vært gitt til landbruksnæringen. Når tillitsvalgte i landbrukssamvirket heller ikke erkjenner at landbruket har en samfunnsoppgave knyttet til distriktspolitikken ut over det å produsere mat, kan det på sikt føre til at den politiske viljen som næringen er avhengig av, faller bort.

Med det som utgangspunkt kan det neppe stilles spørsmål ved at enkelte kommuner i Gudbrandsdalen bruker offentlige midler til å etablere lokale arbeidsplasser i et privat slakteri til erstatning for arbeidsplasser som blir borte ved at Nortura legger ned Otta -anlegget.

Sentralisering av virksomhet i landbrussamvirket og nedlegging av arbeidsplasser i distriktene er neppe med på å bygge opp landbrukets omdømme i distriktspolitisk sammenheng

Dette er ingen ny problemstilling. Sentralisering av slakterivirksomheten til store anlegg i områder med stor befolkningstetthet er et strategisk valg for Nortura. Det har ført til en overkapasitet i foredlingsindustrien som nå brukes som argument for å legge ned anlegg i distriktene, selv om lønnsomheten ved slike anlegg isolert sett har vært positiv.

På sikt kan det føre til at politikken legges om. Dersom det fortsatt er vilje til å føre en distriktspolitikk som ivaretar og utvikler arbeidsplasser og bosetting i bygdene, vil de distriktspolitiske virkemidlene som samfunnet tar i bruk ,bli satt inn der støtten har størst mulig effekt, der den offentlige innsatsen gir størst uttelling i aktivitet og arbeidsplasser.

Landbruket har et fortrinn ved at næringen skaper verdier og lokale arbeidsplasser med lokale ressurser som innsats. Dette fortrinnet er viktig i distriktspolitisk sammenheng, og er et viktig argument for samfunnets støtte til næringen. I distriktspolitisk sammenheng har denne verdiskapningen størst effekt dersom den utnyttes der verdiskapningen skjer. Det er et viktig argument for å sikre næringen akseptable økonomiske vilkår i framtida.

Norsk landbruk trenger et sterkt landbrukssamvirke, både for å sikre næringen best mulig økonomiske vilkår, og for å ivareta viktige samfunnsmål som er nedfelt i landbrukspolitikken. Sterke samvirkebedrifter gir landbruksnæringen trygghet og stabilitet, og bidrar til å sikre forbrukeren jevn og god tilgang av norske matvarer. En stabil tilgang av norske landbruksvarer gir også landet god matberedskap. Landbrukssamvirket har gjennom god markedsregulering også bidratt til at bøndene kunne ta ut den prisen som var nødvendig for å nå politisk avtalte inntektsmål for næringen.

Samvirkeforetak som Nortura har også en økonomisk virkelighet som de må forholde seg til, og møter også økonomiske krav fra sine medlemmer. Men den distriktspolitiske rollen samvirket spiller kan ikke undervurderes, heller ikke av samvirkets egne tillitsvalgte. Både målsettinger om å produsere mat for det norske markedet, og sysselsettingsmål som distriktspolitisk virkemiddel, bør ligge som viktige politiske mål i landbrukspolitikken.

Sentralisering av virksomhet i landbrussamvirket og nedlegging av arbeidsplasser i distriktene er neppe med på å bygge opp landbrukets omdømme i distriktspolitisk sammenheng.

Mathias Kjæstad, Nord-Fron