Når lojalitet til tall og økonomiske rammer blir viktigere enn kvalitet og pasientsikkerhet

- Ett sted går det en grense, der nedskjæringer går over til å bli rasering og ødeleggelse. Den grensen synes nå å være nådd, skriver Magnar Roaldseth.

- Ett sted går det en grense, der nedskjæringer går over til å bli rasering og ødeleggelse. Den grensen synes nå å være nådd, skriver Magnar Roaldseth. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg


28. august 2018 hadde jeg et leserinnlegg i GD der jeg uttrykte bekymring, etter at det da var besluttet å kutte 57 sykehussenger med tilhørende bemanning ved Sykehuset Innlandet. Den gang var det særlig forhold innen psykiatrien som bekymret, men også øvrige innskrenkninger. Jeg skrev bl.a. "og verre skal det kanskje bli?".

Og verre er det blitt! Planlagt nedleggelse av Granheim har satt Kvinneklinikken og andre velfungerende avdelinger ved Lillehammer sykehus i spill. Avdelingssjefen ved Kvinneklinikken har sagt opp i protest. Nå snakkes det også om å legge ned infeksjonsavdelingen, Innlandets eneste, i tillegg til kutt i andre poster. Tidligere og nåværende leger og helsepersonell, samt tillitsvalgte, advarer på det sterkeste. Det sies rett ut at dette vil gå ut over kvalitet og pasientsikkerhet.

Norsk Sykepleierforbund er også bekymret, kan vi lese. De mener at "det store fokuset på økonomisk styring, medfører for lite fokus på fag og kvalitet", ifølge GD 10/1. Det siste er at 6 ordførere i regionen har gått sammen og vil ha møte med helseministeren. De har ikke tillit til prosessene som foregår i styret til Sykehuset Innlandet, leser vi.

Til tross for slik samlet og tungtveiende kritikk mot kuttforslagene, fra fagmiljøer og politikere, er styreleder i Sykehuset Innlandet, Anne Enger, like bestemt angående foreslåtte kutt. -Vi har våre økonomiske rammer og derfor har vi ikke noe annet valg, sier hun.

Det virker som styrelederen kun er fiksert på tall og økonomiske rammer, uten vilje til å legge samme vekt på virksomhetens art og ansvar. Nemlig å drive sykehus med tilstrekkelig kvalitet og pasientsikkerhet. For det lar seg ikke gjøre å kutte i andre enden; pasientene og behovet vil være der som før. Selvfølgelig er det en styreleders oppgave å holde seg til gitte rammer, men ikke for enhver pris. Kutt og nedskjæringer har foregått i flere omganger over mange år.

Ett sted går det en grense, der nedskjæringer går over til å bli rasering og ødeleggelse. Den grensen synes nå å være nådd. Når det, tross alle kutt, innskrenkninger og omorganiseringer som er foretatt, likevel ikke er mulig å drive sykehusene innenfor gitte rammer, bør styreleder stille seg samme spørsmål som mange andre har gjort: Kan årsaken være at sykehusene er underfinansiert? Og så kommunisere dette oppover i systemet. Det skjer neppe.

28. februar skal kuttlista for divisjon Gjøvik-Lillehammer presenteres. Alle som sogner til disse sykehusene må håpe det ikke blir for mye rasering og ødeleggelse. For det er langt fram før et nytt Mjøssykehus kan stå ferdig og bøte på de nedskjæringer som stadig skjer ved eksisterende sykehus. Om et slikt noen gang kommer.


Magnar Roaldseth, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags