Når minuttene teller

MJØSSYKEHUS :10 minutter fra eller til betyr ikke noe i den ene sammenhengen, men er helt avgjørende i en annen, skriver innsenderen.

MJØSSYKEHUS :10 minutter fra eller til betyr ikke noe i den ene sammenhengen, men er helt avgjørende i en annen, skriver innsenderen.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er uten forbehold av noe slag helt enig med Stanges ordfører Nils A. Røhne at det viktigste nå er å få på plass hovedsykehuset i Innlandet. Et spesialistsykehus som sørger for likeverdighet, der tverrfaglige team kan behandle hele kroppen og der somatikk og psykiatri går inn og ut av samme dør. Der ansatte kan nå arbeidsstedet på under den tida trikken bruker fra Kjelsås til sentrum i Oslo eller omsatt til hjemlige forhold, litt mer av tida man bruker på en fottur over Mjøsbrua og tilbake.

10 minutter fra eller til betyr ikke noe i den ene sammenhengen, men er helt avgjørende i en annen. Noen mener at 10 minutter til eller fra for pasienten, ikke betyr noe. Verre stilt er – ifølge samme kilder- de ansatte. Holder man seg til Cowi/Vista Analyse, er det så godt som utelukket at noen aksepterer 25–30 minutters reisetid til en jobb ved hovedsykehuset i Innlandet. For HSØ og konsulentfirmaet er inntil 10 minutter utover påstått ansattsmertegrense på 20 minutter totalt avgjørende. Pasientens smertegrense vektlegges i betydelig mindre grad og det er ganske så oppsiktsvekkende. Om prioriteringen i timinuttersanalysen som styret i Helse Sør-Øst her har foretatt kan sies å være i overensstemmelse med styrets lovpålagte plikter og ansvar, kan eventuelt Riksrevisor uttale seg om. Dette er ikke matematikk og faktorenes orden er ikke likegyldig.

Hovedsykehuset skal bygges for å gi pasienten et godt og fremtidsrettet helse- og behandlingstilbud. Lokaliseringen av sykehuset vil selvsagt også resultere i betydelige ringvirkninger. HSØ har falt for Cowi/Vista Analyse sin konklusjon om at det er viktigst å prioritere Hamar-regionen. For tre år siden sa Asplan Viak at man burde vektlegge en lokalisering som tilgodeså så vel Hamar som Gjøvik og Lillehammer.

Er det rart at den betydelige Hamar-vridningen vekker harme bl.a. hos opplendinger og sørøsterdøler? Innlandet hadde greid det mange så for seg som umulig, nemlig å bli enige om en lokalisering. Men over natta presenterer HSØ en rapport som kan resultere i grøftekjøring av så vel sykehuset som Innlandet-konstruksjonen. Er det å ivareta det forestående og svært nødvendige nye sykehustilbudet i Innlandet?

I veileder for Styrearbeid i regionale helseforetak står det i avsnittet om etikk og etiske retningslinjer at «De regionale helseforetakene og helseforetakene forvalter sentrale velferdsgoder for befolkningen. Det er derfor viktig at både ansatte og styremedlemmer har nødvendig tillit i offentligheten». Det er ord til ettertanke.

Leif Peder Østmo, Moelv

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags