gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utfasingen av fasttelefonen har pågått et par år. Etter hvert kommer den nye tid til oss alle. De fleste av oss har for lengst kastet ut fasttelefonen, til fordel for trådløst samband. Noen av oss har frigjort oss fullstendig fra det gamle kobbernettet, til fordel for mobile løsninger eller fiber. Kobbertrådene i grøfter og i luftstrekk mellom kreosotimpregnerte stolper skal helt og fullt fases ut.
De fleste av oss har gode alternativer til den gamle fasttelefonen, men det gjelder ikke alle. Med ulike mellomrom kommer det eksempler på hvordan mobile løsninger er ustabile, og på hvordan samfunnet, særlig i utkantene, sliter med få ny infrastruktur for tele og data ut til alle.
Kvinnene i Skåbu som er fratatt summetonen, er opptatt av sikkerhet, og av at den gamle løsningen kan fungere som reserveløsning når nye løsninger av ulike grunner ikke fungerer. Dette handler ikke bare om hvordan hver enkelt av oss opplever trygghet, men også om samfunnssikkerhet.
I september 2018 tok en høststorm mobil- og bredbåndsnettet i Ottadalen. Vi fikk en kraftig demonstrasjon av samfunnets sårbarhet. Både nødetater og andre viktige samfunnsaktører fikk problemer fordi kommunikasjonen ble fullstendig lammet. Vi fikk sterk føling med en kommunikasjonskrise. Det kunne gått riktig galt dersom det været som tok sambandet, samtidig også hadde forårsaketg andre alvorige hendelser.
Vi fikk sterk føling med en kommunikasjonskrise
Denne sårbarheten har sentrale myndigheter sett, uten å gjøre noe med den. Det er trist at regjeringspartiene ikke vil utrede konsekvensene av å avvikle kobbernettet, og at det heller ikke er vilje til å holde nettet ved like inntil det kan foreligge andre reserveløsninger.
Les også:
Slår alarm etter linjebrudd i Ottadalen: – Heldigvis gikk det bra denne gangen
- Vi kan ikke stenge ned kobbernettet, uten at vi vet konsekvensene
Plutselig var telefonen død hos Tina og Åse – Telenor hevder å ha gitt beskjed