Når skal statlige tjenesteleverandører skjønne det meningsløse i å ha relasjoner på anbud?

ANBUD: Når skal statlige tjenesteleverandører skjønne det meningsløse i å ha relasjoner på anbud?, spør professor Rolf Rønning.

ANBUD: Når skal statlige tjenesteleverandører skjønne det meningsløse i å ha relasjoner på anbud?, spør professor Rolf Rønning. Foto:

Av
DEL

Aktuelt
I GD 15. november kan vi lese at et firma som har hatt oppdraget med å hjelpe folk på arbeidsavklaringspenger(AAP) tilbake til jobb, har tapt anbudet til et annet firma. Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere innholdet eller kvaliteten på de enkelte anbudene. Poenget mitt er at offentlig sektor her, som i mange andre tilfeller, legger ut relasjoner på anbud og bommer på hva de driver med.

I 2004 utga jeg boka «Omsorg som vare?» hvor jeg prøvde å begrunne hvorfor dette blir feil. Et poeng der var at f.eks. hjemmehjelperne gjør noe fysisk arbeid (ordne mat f.eks.) som kan måles og telles, mens den viktigste delen, nemlig omsorgen, er en relasjon, som ikke kan måles eller telles.

På tross av at vår økonomi består av 70-80 prosent tjenesteproduksjon, så sitter tenkemåten fortsatt igjen i vareproduksjonen. Når vi setter omsorgstjenester ut på å anbud så later vi som omsorg er en vare som noen har og som de så kan selge til noen som vil kjøpe den. En bil er en vare som har størst verdi som ny, og så forringes verdien ved bruk.

En tjeneste har ingen verdi på forhånd, og verdien kan ikke fastsettes av selger, den er avhengig av hvordan mottakeren opplever den. Mange av velferdsstatens tjenester bygger på at det etableres relasjoner, som i omsorg, psykiatri mv. At det etableres en god relasjon er ofte en forutsetning for å arbeide med det primære målet, som for eksempel kan være å hjelpe unge mennesker til å få skikk på livet sitt.

For vareproduksjon gjelder det at den kan effektiviseres og måles, i form av antall enheter produsert på en bestemt tid, eller til en bestemt pris. Offentlige tjenesteleverandører, som NAV, har blitt inspirert til å bruke varetenkninga også på sin tjenesteproduksjon.

En tid ble saksbehandlerne målt på hvor mange sjukmeldte de hadde ringt, ikke på hvor mange de hatt fått tilbake til jobb. Det finnes mange tilsvarende måleeksempler i NAV. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt kostandseffektivtetsbegrepet i det hele tatt har mening når det gjelder relasjonelle tjenester.

Hva er en kostnadseffektiv psykolog? En som har mange konsultasjoner eller en som har få, men som får flere av pasientene sine friske?

Australierne var i en periode svært ivrige på konkurranseutsetting av tjenester. Et eksempel jeg kom over ved et studieopphold i 2005 var hvor lokale sosiale organisasjoner hadde vunnet et anbud om å integrere flyktninger i sitt nærmiljø.

Etter tre år var det nytt anbud, og da vant et stort kommersielt firma. Konsekvensene ble at mange av de etablerte nettverk ble rykket opp, og flyktningene begynte nesten forfra. Dette er svært ødeleggende for de som skal hjelpes, og det er dårlig økonomi. Mange så det.

Nå, femten år etter gjør vi fortsatt det samme hos oss. AAP-tilbudet er på anbud og nye anbydere skal ta over etter de som vant sist. En betydelig del av de som går på AAP er (unge) personer med psykiske problemer, og også for en del av de andre i denne gruppa gjelder det at de kan være i en litt skjør livssituasjon.

Da tar det tid å bygge tillit og etablere gode relasjoner, og en må kanskje lage lengre forsiktige utviklingsløp. Hvis dette går ut over anbudsperioden kan alt som er etablert gå tapt. Og ikke bare det; tilliten til systemet er enda mindre enn før for dem som skal hjelpes.

Vi har danske kolleger som har skjønt dette og som gir individuell hjelp så lenge det trengs, og som unngår anbud. De får mange i arbeid.

Når skal statlige tjenesteleverandører skjønne det meningsløse i å ha relasjoner på anbud?

Rolf Rønning, Lillehammer, professor, Høgskolen i Innlandet


Tapte Nav-anbud mot Hamar: Jobben spøker for 10 ansatte

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags