Gå til sidens hovedinnhold

Næringslivet må finne nye måter å tjene penger på uten at det går på bekostning av klima

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


En grønnere Gudbrandsdal krever nye forretningsmodeller. Det skaper nye muligheter.

I Innlandet har vi satt oss som mål å være klimanøytrale innen 2030. Det kan virke som et håret mål, derfor er det viktig at vi trekker lasset sammen om vi skal lykkes. Det betyr at både kommuner og bedrifter må kutte utslipp og bruke ressursene vi har på en smartere måte.

For mange må hele forretningsmodellen endres for å kunne klare dette. Næringslivet må finne nye måter å tjene penger på som ikke går på bekostning av klima og de naturgitte ressursene vi har, og som er til gode for lokalsamfunnet rundt seg. Men hvordan starter man en slik endring?

Det er ofte krevende å få til utvikling og endring når all tid går til daglig drift og produksjon. Men om man klarer å ta tak i utfordringen kan det by på helt nye muligheter. Vi ser allerede at bedrifter som jobber fokusert med bærekraft styrker konkurransefortrinnet sitt, og vi har forskning som bekrefter dette.

Gausdal Landhandleri så i 2019 at store mengder ubrukt byggevare ofte endte opp som avfall, og så mulighet for å opprette GausBygg Outlet som kunne selge disse varene og på den måten både redusere avfall og øke fortjeneste. Bedriften Interfil i Skjåk kommuniserte i 2020 at de ønsker å videreutvikle fabrikken for å ta over produksjon av et filter fra Kina selv, og gå over fra plast til papprammer. På den måten skaper de et mer miljøvennlig produkt, reduserer utslipp fra frakt og skaper større verdier for bedriften og lokalsamfunnet. Dette er eksempler på næringsaktører som ser miljøkonsekvensene av hvordan de jobber i dag, og finner en løsning som både reduserer miljøavtrykket og øker inntjeningen.

For at flere næringsaktører i Lillehammer og Gudbrandsdalen skal kunne ta fatt på slike endringer og lykkes med grønn omstilling, går Høgskolen i Innlandet og Skåppå sammen om å tilby et pilotprogram på grønn forretningsmodellering gjennom prosjektet Krafttak for grønn vekst. Opptil fem bedrifter kan få muligheten til å jobbe med sine prosjekter med hjelp fra Skåppå og Nordens fremste organisasjonsforskere for å få realisert ideens fulle potensial. Programmet er for bedrifter som ønsker å endre eksisterende forretningsmodeller eller skape nye modeller for å redusere sitt avtrykk og samtidig øke konkurransekraften.

Programmet lanseres under den digitale konferansen Den smarte grønne dalen 3. juni, som åpnes av statsminister Erna Solberg. Konferansen skal diskutere hva som skal til for å rigge Lillehammer og Gudbrandsdalen for framtida, og hvilke muligheter det vil gi.

Dersom Innlandet skal bli klimanøytralt innen 2030, krever det at alle tar sin del av ansvaret og minimerer sitt avtrykk på miljø og samfunn. Bruker man denne muligheten rett, kan det bli starten på nye forretningsmuligheter og vekst for næringslivet. Gjennom samarbeidet med Høgskolen i Innlandet ønsker vi å bidra til at mulighetene gripes, og skape arbeidsplasser og levende lokalsamfunn i hele regionen.

Hanne Maren Kristensen, prosjektleder, Krafttak for grønn vekst, Skåppå
Ida Amble Ruge, prosjektleder og rådgiver, Skåppå