Gå til sidens hovedinnhold

Næringslivet trenger ikke frykte noe

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Næringslivet trenger ikke frykte noe. Reportasjer på lokalradioen og leserbrev fra dagens regjeringspartier feilinformerer om Senterpartiet og EØS. Som Trygve Slagsvold Vedum svarte til NRK lokalt den 11. august: «Næringslivsledere har ingenting å frykte». Selvsagt går ikke partiet inn på avtaler som er ødeleggende for norsk næringsliv. Næringslivet er like viktig for Sp som for Høyre.

Nei, man må heller ikke si opp EØS-avtalen for å fremforhandle en ny avtale med EU, som noen hevder. Norge har en selvstendig handelspolitikk og kan forhandle med hvem vi ønsker (i motsetning til britene, som ikke kunne inngå nye handelsavtaler med andre land før de formelt var ute av EU).

Fra vår side er det viktig å slå fast at vi ønsker handels- og samarbeidsavtaler med EU som styrker norsk selvråderett og sikrer eksportadgangen til det indre marked.

En rekke land i verden har omfattende handelssamarbeid med EU, og EU har bare i løpet av de siste 6 -7 årene inngått mellom 15 og 20 handelsavtaler med ulike land og områder i verden. Ingen andre land i verden, foruten Liechtenstein og Island, har ønsket å bli med i EØS, og EU har heller ikke krevd at de skal bli med i EØS for å inngå handelsavtale med landene.

EUs handelsavtaler har svært ulikt omfang, der noen primært regulerer handel med varer, mens andre avtaler har omfattende regler for blant annet handel med tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser. Flere land har sikret seg full tollfri adgang til EU-markedet for alle varer, inkludert bearbeidet fisk, uten at man eksempelvis har forpliktet seg til å betale store pengebeløp til EU årlig, slik Norge gjør gjennom EØS. Flere land har også sikret full tollfri adgang til EU-markedet i kombinasjon med regler for bl.a. tjenester, samtidig som man ikke er underlagt EUs regler for fri flyt av arbeidskraft. Dette illustrerer at EU med årene har utviklet mange varianter av handelssamarbeid og aktualiserer ytterligere behovet for å utrede alternativer til EØS-avtalen. REF: Sigbjørn Gjelsvik, Stortingets Finanskomitè og medlem av Stortingets delegasjon til EFTA og EØS.

EØS hemmer norsk virksomhet og norske arbeidsplasser i noen bransjer. For eksempel når EØS-reglene for offentlige innkjøp ekskluderer norske verft. Siden 2017 har stat og fylkeskommune bestilt 14 skip fra utenlandske verft. I fjor advarte bransjeorganisasjonen Norske skipsverft om problemet med regelverket. Det var 43 prosent nedgang i nye kontrakter.

Selv om landbruk og fisk skulle holdes utenfor EØS, øker EU-kvotene av tollfrie landbruksvarer til Norge gjennom avtalens artikkel 19, og utarmer norsk matproduksjon i hele landet. Presset på norske fiskeressurser skarpstilles i Svalbardsonen, der EU setter sine egne kvoter – i strid med de norske.

LO sa nei til avgivelse av suverenitet på energiområdet til Acer/EU – for å beholde nasjonal styring og kontroll med energiressursene. Selve grunnlaget for norsk industri – og for utviklingen av ny, grønn industri.

Fellesforbundet krever at Stortinget frigjør seg fra Acer igjen, slik Vedum og Sp går inn for. Forbundet har i årevis kjempet mot den sosiale dumpingen EØS medfører, og krever utredning av alternativer til EØS. Både LO og Ap sier nei til EUs fjerde jernbanepakke. For å nevne noe.

Ingunn Haavemoen, gruppeleder Lillehammer Senterparti