Næringsutvikling i Innlandet

Av
DEL

leserinnlegg

Innlandet er rikt på bioressurser, og har flere industri- og kompetansemiljøer som er langt framme også internasjonalt. SINTEF har beregnet Innlandets bioøkonomipotensiale til å være 25.000 nye arbeidsplasser innen 2050, med en årlig økt verdiskaping på 20 mrd.kr. Denne mulighet må Innlandet gripe, sammen med andre satsinger som reiseliv, kulturbasert næringsliv, teknologiske eller industrielle virksomheter.

Hvilke virkemidler har vi som fylkespolitikere for å fremme næringsutvikling? Overordnet har vi strategiplaner som klima- og energiplan, bioøkonomistrategi, skog- og trestrategi. Regionale utviklingsmidler fra staten er kraftig redusert senere år, og finansierer Innovasjon Norge regionalt, og fordeles ellers på kommunale næringsfond, omstillingsprogrammer, bransjenettverk, næringsklynger og -parker. I tillegg gis det støtte til enkelte bedrifter gjennom Interreg, som er grenseoverskridende samarbeid med EU. I Hedmark er det etablert et tidligfasefond, First seed Hedmark på 100 mill.kr, og i Oppland er det «Grønt investeringsfond». Alt dette er sammen med Innovasjon Norge og andre aktører strategiske tiltak for å støtte næringsutvikling. Men staten må bidra med mer risikokapital til Innlandet dersom større industrisatsinger skal muliggjøres innen f.eks. skog- og treforedling.

Innen videregående opplæring og fagskoletilbud gjelder det å balansere tilbudet mot næringslivets og samfunnets behov. Etablereropplæring er et målrettet tilbud til nyetablerere. Regionalt forskningsfond stimulerer forskning og utvikling.

God infrastruktur er ofte helt avgjørende for næringsutvikling, enten det er veg, bane, bredbånd eller mobildekning. Fylkeskomunen er en stor vegeier, men er også viktig pådriver for statlig infrastruktur. Å fjerne flaskehalser for tømmertransport har vist seg å være et særlig effektivt tiltak. Bredbåndssatsingen i Innlandet må videreføres.

Et godt samarbeid med kommunene er spesielt viktig. Ikke alle kommuner har strategisk næringsplan, og fylkeskommunen bør bistå med å få på plass slike planer.

Innlandet fylkeskommune eier store verdier i Eidsiva Energi AS, og dette bør forvaltes på en langsiktig og god måte. Ved etablering av vindkraft bør kommunene ha vetorett. Som planmyndighet har fylkeskommunen innflytelse på arealforvaltning. Sp mener vi må praktisere et mer restriktivt jordvern slik at dyrkbare arealer skjermes. Matjorda er vår matvaresikkerhet, og grunnlaget for primærnæring og verdifulle ringvirkninger.

Fylkeskommunens innkjøp må være miljøvennlige. Sp mener at alle nye bygg primært bør oppføres i tre, og at ny Mjøsbru så mye som mulig bygges i tre!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags