Idretten er den største integreringsarenaen i Norge. Den er et møtested hvor barn og ungdom blir kjent med ulike verdiplattformer. Fotballen er den klart største møteplassen for positive opplevelser. Det er også en inkluderende lavterskelidrett og en sosial arena som er integrerende. Gi barna en ball og de har det gøy sammen uansett kultur og etnisk bakgrunn. Samtidig er fotball en breddeidrett som fanger opp mange som kanskje har lett for å havne utenfor organisert idrett.

Men vinter og fotball i Norge er en vanskelig kombinasjon. Derfor bygges det innendørs fotballhaller. Kommuner investerer i slike anlegg, men samarbeider også med det private næringslivet. Fordi det gir positive utslag på samfunnsregnskapet og skaper positive ringvirkninger i samfunnet.

I vår region finner vi slike haller overalt, for eksempel både i Valdres og på Lesja, men bare ikke på Lillehammer. Fotballen her har endelig tatt et felles og kraftfullt initiativ for å få realisert planer om en slik hall, som vil ha en særdeles positiv effekt for innbyggerne i vår kommune, spesielt for barn og unge. En innendørs fotballhall gir muligheter for å drive utvikling gjennom hele året og det gir muligheter til å ha et tilbud for barn og unge gjennom vinterhalvåret som ikke driver med vinteridrett. Den vil også øke attraktiviteten til Lillehammer som bosted.

Lillehammer Fotballhall AS vil drifte hallen for egen regning og risiko. Bak selskapet står klubbene Lillehammer FK, Faaberg Fotball, Lillehammer Kvinnefotballklubb, Roterud IL og Vingrom IL. Det eneste de trenger er at kommunen avgir en tomt på Stampesletta til formålet.

Det er riktig av kommunen å avgi offentlig grunn når det gjelder et så godt (kommunalt) formål. Hvis det i tillegg bidrar til etablering av næringsvirksomhet er det et positivt bidrag til en slunken kommunekasse. Det er også grunn til å minne om at i forbindelse med ungdoms OL ga Lillehammer kommune bort gratis tomt til byggingen av 360 boliger som utgjorde deltakerlandsbyen, i byens kanskje viktigste område for idrett, friluftsliv og rekreasjon.

En innendørs fotball hall vil også være et viktig bidrag til å utvikle Stampesletta som idrettsarena. Før OL i 94 var Stampesletta et fint sted for fotball, men vilkårene ble betydelig verre etter OL. Mange idretter fikk det bedre, for eksempel ishockey og curling, men fotballen ble hardt straffet og satt igjen med smuler. Klubbhuset har ikke vann. Garderobene er for små. På den tidligere hovedtribunen på «øvre bane» vokser ugresset vilt. Spillerne må skifte i Håkons Hall, flere hundre meter fra en kunstgressbane som er et lappeteppe, der selv straffemerket er borte og engangsgrillene har markert seg grundig.

Det er breddefotballen sin tur til å bli prioritert denne gangen. Det er skrikende behov for en slik hall og dette fortjener alle barna og ungdommene i regionen.

Ulf Holberg, Lillehammer