Gå til sidens hovedinnhold

Naturen er verdifull, og kostbar!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vil vi verne mange vassdrag, eller vil vi ha billig strøm? «Ja takk, begge deler», er vel svaret på det spørsmålet!

Mange leter nå etter noen å legge skyld for høy strømpris på. Åse Nordnes i Sel og Heidal Nei til EU er flink: Hun har funnet mange skyldige, særlig i det store EU-byråkratiet. Hun mener at naive norske politikere har latt seg binde av en EØS-avtale, med så lite handlingsrom at det ligner på et bøttekott.

Undertegnede har fulgt med på debatt – og i mange tilfeller strid – om vassdrag, helt siden 1970 som var naturvern-år, med Mardøla-aksjon og forberedelse til verneplan for vassdrag. Jeg har også vært på søndagstur til Mardalsfossen, og har sett at den fungerer bra som attraksjon sommerstid, også med overføring av noe av vannet til Grytten kraftverk i Romsdalen. Uten det kraftverket ville det nok vært enda knappere kraftforsyning, og dyrere strøm i den delen av landet!

Jeg var på et møte i en sal på Lillehammer i 70-åra: Daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland ville skaffe seg kunnskap om holdningen til da planlagt voldsom utbygging av Øvre Otta samt Bøvre, i det hun kalte «det berørte distriktet». Det var svært få fra Ottadalen på det møtet; men desto flere fra Lillehammer Natur og ungdom, og de protesterte mot all utbygging. Nå er de godt voksne eller pensjonister, og protesterer vel mot høy strømpris?

Den verste feilen som kan gjøres når natur skal forvaltes er å late som den er gratis, så det ikke skal koste noe å avstå fra utnyttelse av den til f. eks. kraftproduksjon: Naturen må verdsettes, så verdier og muligheter kommer tydelig fram, og best mulig anvendelse av den kan velges: Det var nok riktig å bygge ut både Mardalsfossen inne i Eikesdalen og Vøringsfossen i Hardanger, med slipp av såpass mye vann sommerstid at de fossene fortsatt fungerer som turistattraksjoner.

Undertegnede mener det var uklokt å verne det store sidevassdraget Jora (nord for Dombås) i 2005, fordi flomvann fra Jora bidrar mye til skader langs Lågen. Særlig til sam-løpet med Ottaelva, men også videre sørover: Det er utarbeidet Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. I den er det ymse forslag om tiltak mot skade-flommer. De viser seg å være for dyre, og blir neppe gjennomførte.

Da gjenstår én mulighet: Utbygging av Jora samt Grøna, med overføring av mye vann til stort magasin i Aursjøen i Lesja. Da blir det vel aktuelt å plassere kraftstasjoner både ved Lågen i Lesja, og inne i Eikesdalen for å «restaurere nesten tørrlagt elvestrekning der.

Jo Heringstad, Ås