Gå til sidens hovedinnhold

Nei til 400.000 kroner er nei til byutvikling

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Underjordisk kunsthall på Stortorget. Planene er spreke. Drømmene store. Nok en gang foreslås det en utvikling av Lillehammer som møter kritikk. Da bilene skulle fjernes fra gågata skapte det ramaskrik. Nye Terrassen har fått gjennomgå. Samfunnskritisk debatt er viktig. Hva kommuner bruker pengene på, skal gjennomgås med et kritisk blikk.

Samtidig er utvikling nødvendig for befolkningsvekst. Høyres Oddvar Møllerløkken går overraskende ut og sier at partiet ikke vil at kommunen skal bidra med 400.000 kroner til et forprosjekt som er helt nødvendig for å utløse privat og statlig støtte. Kommunen har bedt fylkeskommunen og Stiftelsen Lillehammer Museum om tilsvarende sum.

400.000 kroner, som i kommunal sammenheng er svært lite, har dessverre blitt en symbolsk sum som opposisjonen bruker for å diskutere langt større politiske prioriteringer. Ja, kommunen leter med lykt og lupe for å spare penger. Det er et skrikende behov for mer penger til spesielt eldre og pleietrengende. Men 400 000 kroner rekker ikke langt. Det rekker ikke engang til å planlegge et nytt kulturhus.

Kanskje benytter partiene muligheten til å kritisere dagens posisjon to år før valget. Kanskje mener de prioriteringen er umusikalsk. Men det er desto mer umusikalsk å si nei til utvikling av byen. For å si nei til 400 000 kroner nå, er i realiteten å si nei til å utvikle byens største torg.

Kommunen ønsker å utvikle Stortorget, men det ligger ingen andre konkrete planer på bordet. Og kommunen har overhodet ikke råd til å utvikle noe stort selv. Penger til planlegging må til for at Stortorget skal få et ordentlig løft. Kunsthallen er en unik mulighet til å få andre til å investere. Kommunen må først vise vilje.

Heller ikke posisjonen ønsker at kommunen skal måtte ta opp lån for å finansiere en kunsthall. Private investorer må bidra så det monner. Samtidig kan kunsthallen føre til store statlige og fylkeskommunale investeringer. Penger som ikke vil komme byen til gode dersom ikke kunsthallen blir realisert.

Fokuset bør derfor rettes fra de 400 000 kronene, til hva som skal til for at Stortorget utvikles til noe byen trenger. Til høytid og fest er Stortorget en samlingsplass for folk, men stort sett er plassen en oppsamlingsplass for biler.

Byrom er svært viktige for utviklingen av en levende og attraktiv by. Stortorget kunne vært byens lunge, men dessverre ligner torget mer på en bukspyttkjertel som lagrer biler slik at folk kan handle.

Handelen er ikke det viktigste for å tiltrekke dagens unge. I dag handler mange over nett. Det som derimot er viktig, er urbane kvaliteter. Som et stort tilbud av opplevelser og aktiviteter, samt attraktive møteplasser. Det understreket Hanne Toftdahl fra Vista Analyse forrige uke under Byutviklingskonferansen på Gjøvik, skriver Oppland Arbeiderblad. At kulturtilbud kan tiltrekke seg unge er verken løse spekulasjoner eller salgstriks.

Plassen på taket av en ny kunsthall er sentral. Kommunen må sikre at det blir en boltreplass med aktiviteter for unge og gamle. Samtidig bør framtidas Stortorg knyttes sammen med tilbud rundt. En ny kunsthall må ikke bli et tilbud for noen få, men et sted for folkelige opplevelser og aktiviteter som bidrar til at spesielt de unge blir boende og flytter hit.

Utvikler vi ikke byen vil de unge bli enda færre, hvem skal ta seg av de stadig flere eldre i framtida da? Lillehammer må gripe denne muligheten.

Kathrine Lunde Solbraa

Kommentator i GD