Et flertall i programkomiteen til SV vil fjerne setningen om NATO i partiets program. Setningen går i korthet ut på at Norge skal melde seg ut av forsvarsalliansen. En kampsak for partiet siden Sosialistisk Folkeparti (SF) ble dannet i 1961. Hvis programkomiteens forslag får flertall på landsmøtet i mars neste år, vil det ikke stå noe om NATO i SVs program. Det bør vi kunne tolke som om partiet ikke lenger har noe imot at Norge er med i NATO.

SVs kongstanke, i den grad republikanere har kongstanker, har vært en nordisk forsvarsallianse, da fortrinnsvis sammen med Finland og Sverige. Den har av forståelige grunner mistet sin aktualitet. Daværende statsminister Einar Gerhardsen var en sterk tilhenger av samme tanke i tiden før Norge gikk inn i NATO. Da han forsto at han ikke hadde tilstrekkelig støtte hverken i partiet eller egen regjering, forsvant han og ble borte i drøyt to døgn. Siden ble han om ikke en varm, så avgjort en lojal forsvarer av det norske medlemskapet. Det kan vi nok ikke vente oss av et eventuelt flertall i SV.

Det er likevel interessant å se hvordan enkelte på den politiske venstresiden nå bruker NATO i sin argumentasjon mot et norsk EU-medlemskap. Vår sikkerhet blir ivaretatt av NATO, blir det hevdet. Det er for så vidt riktig i dagens situasjon. Russlands brutale angrep på Ukraina har langt på vei samlet troppene i NATO og tilslørt med et par unntak, det som har vært av intern strid og uenighet. Men å hevde for ikke å si tro, at situasjonen i verden og i NATO forblir det samme som det var før Ukraina-krigen, er å fornekte klare tegn på det motsatte.

Utviklingen i USA er foruroligende, kanskje særlig sett fra Europa. Sjansene for at Donald Trump stiller og vinner det neste presidentvalget er ikke store, men bør ikke utelukkes. At en av hans hjernevaskede disipler skulle lykkes, er trolig mer sannsynlig. Den sittende presidenten, Jon Biden, vil være 82 år ved valget i 2024. Det i seg selv er grunn god nok til å føle uro.

Det var Trumps tid i Det hvite hus som for alvor fikk europeerne til å forstå at de måtte ta ansvaret for sin egen framtid og sikkerhet. At NATOs desidert mektigste medlem ikke lenger sto for den samme trygghet og ansvarlighet som vi har tatt som en selvfølge i mer enn 70 år. Det ukrainerne nå gjennomlever av terror og lidelser har forsterket Europas og EUs forståelse av at et framtidig forsvar i hovedsak må være verdensdelens eget ansvar.

EUs uttrykte målsetting er å opptre på likefot med stormaktene USA, Kina og Russland. Med EU-medlemmene Sverige og Finland i NATO, vil EU styrke sin posisjon i alliansen. Det vil skje samtidig med at USA også i årene som kommer, må opprettholde og forsterke sitt fokus mot Kina og Asia. Med dette som bakteppe, er det all grunn til å anta at de sikkerhetspolitiske beslutninger som angår Europa, i langt sterkere grad enn i dag også vil bli tatt i Europa og i EUs organer. Dette vil måtte påvirke Norge og vår forsvars -og sikkerhetspolitikk. Å justere et partiprogram ved å stryke en setning om NATO, kan derfor synes i minste laget, hvis man har som mål å komme noe nærmere virkeligheten.

Men det er det jo ikke sikkert at man har...

Gunnar Tore Larsen, Lillehammer