Av Halgrim Øistad

LILLEHAMMER: - Når du driver med festival og har noen egne favoritter du gjerne vil høre, så er det jo bare å spørre dem ... Nei da, det å få en del gamle grupper på ba ne igjen er noe jeg har tenkt på i mange år. Det gjelder også å finne på noe nytt hvert år, sier Øystein Ulen.

Årets store nyhet er «Utrolig, men sant»-programmet åpningskvelden 10. juli, der noen av de mest populære norske popnavnene fra 1960, '70 og '80-tallet står på scenen - alle sammen fra norda' Dovrefjell: The Pussycats, Difference, Asbjørn «Asa» Krogtoft (1-2-6), Unit Five, Zoo og Banana Airlines.

- Jeg har fått en voldsom respons allerede, selv om vi ikke har begynt noen stor markedsføring. Dette kommer også fra folk som aldri har vært på Dansefestivalen før, men nå har tenkt seg av garde, sier festivalsjefen.

- Hvem av disse var dine største favoritter?

- Jeg liker alle. Men særlig Difference er jeg glad for at jeg har fått tak i. Det var kvalitet. Ellers har vi Banana Airlines som står for godt humør - typisk nordlandshumor, sier Øystein. Han kjenner mange av de gamle musikerne personlig fra før.

En annen av årets nyheter er et barneprogram åpningsdagen. Programleder blir Kai Kiil fra Banana Airlines, også kjent som «Vaktmesteren» fra barne-TV for noen år siden. Det er alltid mange barn med på festivalen, så Ulen tror dette skal slå an.

Festivalen på Sel er allerede den største i sitt slag i Norge. I 2007 blir den enda større - 29 orkestre er klare.

Storparten er typiske danseband - Lasse Stefanz, Ole Ivars, Scandinavia, Ingemars, Dænsebændet, Trond Erics, Lasse Johansens Orkester, Holmsve og Joe Bjørnars, for å nevne noen. Lokale innslag er velkjente Furulunds fra Lillehammer-området og litt mindre kjente Svamparna fra Dombås.

Dansefestivalen utvider stadig litt også i gammeldans/folkemusikk-retningen. Landsfestivalvinnerne Over Stok og Steen kommer, det gjør også Dalakopa, Nordafjells med lalmingen Øyvind Sandum og Thoruds kvintett, sistnevnte på hjemmebane.

Øyvind Ulen har egentlig fått et luksusproblem i arbeidet med å skaffe folk til å spille.

- Mange vil være med. Dette sier noe om hvordan festivalen har utviklet seg. Det er slik pågang fra orkestre at det nesten er slitsomt. Somme vil gjerne spille gratis for å få være med, ler Øystein.

Men alle får betalt for jobben. Musikkbudsjettet denne gangen er på 1,2 millioner kroner. Budsjettet for hele Dansefestivalen 2007 er totalt på bortimot sju millioner kroner, halvannen million mer enn i fjor. Men om noen tror arrangørene med Øystein Ulen i spissen håver inn millioninntekter, så er det litt feil.

- Vi tjener penger på dette. Men det går svært mye ut igjen. Bare i fjor kostet vi på 1,3 millioner kroner i infrastruktur - toaletter, strømforsyning og annet. Mange hundre tusen går ut igjen til lag og foreninger som jobber dugnad. Ellers er det inntektene fra Dansefestivalen som subsidierer Jørundgard og gjør at vi kan holde middelaldersenteret i drift, sier Øyvind som tror ringvirkningene av festivalen er større enn folk flest vet om.

En svært viktig del av festivalapparatet er de rundt 400 dugnadsarbeiderne som kommer fra Lesja til Sør-Fron. Her får idrettslag og andre kjærkomne ekstrainntekter.

I fjor solgte Ulen & co bortimot 17.000 billetter. Under sommerens festival 10. til 15. juli håper han å selge enda flere.

- Vi regner med at vi må opp i 18.000-19.000, iallfall. Vi bør øke salget når vi bruker så mye penger på musikken.

- Men er det en grense for hvor mange glade festivaldeltakere dere kan ta imot?

- Vi kan ta mange flere enn vi har hatt hittil. Campingområder er det heller ikke noe problem med.