Gå til sidens hovedinnhold

Noen ganger er det lurt å bruke huet framfor å la hjertet styre

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Da Hedmark og Oppland ble tvangsgiftet, var jeg tvilende til om det var verdt ressursbruken. Joda, visst ligger det en viss kraft i en samlet fylkeskommune, men det er trøkket i næringslivet, det som skjer i den enkelte kommune, og samspillet mellom oss som bor her, som er det viktigste for at Innlandet skal lykkes med alt fra det grønne skiftet til økt bosetting.

Fra 1. januar 2020 ble vi likevel samlet. Det kostet nær 100 millioner kroner, i tillegg til en tøff prosess for to store organisasjoner som skulle bli ett.

Nå, to år senere, går det muligens mot skilsmisse. Det etter at et omdiskutert flertall i fylkestinget har bestemt at det skal gjennomføres en rådgivende folkeavstemning.

Lurt? Nei, det synes jeg ikke.

Fylkeskommunen er først og fremst et forvaltningsorgan. Jeg lar meg forundre av alle som legger så mye følelser i gamle Hedmark og Oppland, og som føler at de har mistet identiteten sin. De geografiske regionene er jo der fortsatt, sjøl om vi har fått en ny fylkesstruktur.

Vi som bor på opplandssida må også huske at både Jevnaker og Lunner har forsvunnet til Viken, så det vil i så fall være et svekket og annerledes Oppland vi står tilbake med.

Jeg mener dessuten at vi bør bruke færrest mulig penger på å løse de fylkeskommunale oppgavene best mulig.

Så når vi først har samlet oss, er det ikke særlig smart å gå tilbake til dobbel administrasjon og dobbelt så mange politiske møter.

Til forskjell fra kommunene, hvor du lettere kan argumentere med nærheten til de som bestemmer, tror jeg ingen noen gang har følt veldig nærhet til fylkespolitikerne.

Det jeg umiddelbart reagerer mest på er likevel at vi nå vurderer å bruke nye tiltalls millioner på enda en strukturendring.

I verste fall vil vi i løpet av tre år har brukt om lag 200 millioner kroner på først giftemål, deretter skilsmisse.

Det blir bare dumt. La oss heller bruke mest mulig av disse midlene på veger, kollektivtrafikk, videregående opplæring, næringsutvikling, bredbånd og kultur.

Det er det som betyr noe for folk, det er det som gir bolyst, og det er det som gjør oss mer attraktive i konkurransen med andre fylker og regioner.

Nå blir det først folkeavstemning, så får vi se. Jeg er spent på om Senterpartiet, som snart er eneste organisasjon som tviholder på egne Hedmark- og Oppland-organer, lykkes med å mobilisere til et følelsesstyrt valg, eller om innbyggerne i Innlandet har en mer praktisk tilnærming til spørsmålet.

Om følelsene får styre, så vil jeg tro at det fort kan bli flertall for en oppløsning.

Dersom innbyggerne ser mer på hva en skilsmisse vil koste økonomisk, og har en mer pragmatisk holdning til Innlandet som forvaltningsledd, bør det bli flertall for å beholde dagens struktur.