Vi har alle vært unge en gang. Derfor bør vi alle også vite hvordan følelsene kan svinge, og hvor sårbar en kan være i tenåra.

Dette er dessverre ikke til hinder for at enkelte voksne oppfører seg svært dårlig overfor unge mennesker som tør å si sin mening.

En undersøkelse Opinion utførte på vegne av Stortinget for et par år siden fortalte at 44 prosent av ungdommer i Norge har opplevd å få negative reaksjoner eller kommentarer når de deler sine meninger. Over halvparten av de som har fått negative reaksjoner, har opplevd å bli latterliggjort. Nær halvparten har fått personkritikk.

En tredjedel har opplevd at alder blir brukt mot dem.

Denne uka har ytringsfrihet vært et sentralt tema på Lillehammer. Den første utgaven av World Expression Forum (Wexfo) ble avholdt i byen mandag og tirsdag, og onsdag var det folkemøte med blant andre fredsprisvinner og journalist Maria Ressa på Stortorget. Temaet er også en del av Litteraturfestivalens brede meny.

Men ytringsfrihet diskuteres i byen også ellers. Blant annet har det vært gjennomført et skoleprosjekt det siste året, hvor ungdomsskoleelever har trent på å ytre seg. Tre av disse elevene deltok på både Wexfo og folkemøtet.

«Vi øvde på å prate. Vi måtte, selv om vi ikke ville. Det har blitt lettere å snakke nå», sier elev Bjørnar Rud Sletten til GD.

Uten ytringsfrihet har vi ikke noe velfungerende demokrati. I Norge står ytringsfriheten sterkt, og ytringsrommene er mange. Likevel er det åpenbart at det også her blir stadig vanskeligere å si hva en mener. Det er bare å se hvordan ganske ordinære argumenter angripes og radbrekkes i sosiale medier, og hvilke hersketeknikker som brukes.

Dette gjelder for øvrig ikke bare overfor de yngre, men er noe folk i alle aldre opplever.

Det skremmer folk fra å ytre seg.

Vi bør gi hverandre mer plass til å mene noe. Og lytte til argumenter før vi fyrer løs. Vi trenger absolutt ikke være enige, men debattformen er viktig for å få en god debatt, for at folk skal komme med sine tanker, og for at demokratiet skal fungere.

Særlig viktig er det å ta vare på unge stemmer og debattanter. Vi som har levd noen år må være ekstra rause når 16-, 18 og 20-åringer tør å mene noe.

Nå sa Stortinget nei til stemmerett for 16-åringer denne uka. Personlig tenker jeg at de ville forvaltet det ansvaret på en god måte, men jeg tror uansett ikke stemmerett er det viktigste for 16- og 17-åringene. Det er langt viktigere at vi legger til rette for at de kan ytre seg, og at vi bidrar til at de føler seg trygge enten det er i debatter i klasserommet, i avisa eller i sosiale medier.

Som elev Snorre Fostervoll uttalte fra scena på Stortorget onsdag: «Vi er unge og vet ikke alt, men det gjør ikke voksne heller».

Det er noe for oss litt lenger oppi åra å tenke over ...