«Kaotisk», er den mest dekkende beskrivelsen av det elektriske Norge. Det pekes på overføringskabler mellom Norge og andre land. I et strømmarked i fullstendig ubalanse, lever planene om å bruke ren vannkraft for å kutte lokale utslipp på norsk sokkel. Det ristes på hodet og pushes teorier om at vi har gitt fra oss all makt til EU.

Det store bildet av energinasjonen er forvirrende. Nesten all debatt handler om kortsiktige kompensasjonsløsninger og forsøk på å betale seg ut av det som for både husholdninger og næringsliv er en fortvilt situasjon. Lite tyder på at det letes etter tiltak for å gjenopprette balansen i et marked som åpenbart er i ulage.

I alle denne forvirringen, er det fornuftig av selskaper som Elvia, BKK Nett og Agder Energi Nett å utsette innføringen av en ny ordning for nettleien, slik stortingsflertallet ber om. Ikke nødvendig vis fordi det nye systemet ikke er godt nok, men fordi mange av oss sliter med å ha oversikt over hvordan vi blir berørt. Nettselskapene når oss ikke med forsikringene om at det nye regimet på sikt vil tjene oss alle.

Vi forstår at alt som skal over fra fossil til fornybar energi utfordrer overføringskapasiteten i strømnettet. Det kan utløse formidable investeringer. Noen må ta disse regningene, men med et strømmarked i fundamental endring, er det ikke uten videre gitt at vi skal dele kostnadene utelukkende gjennom nettleie.

Elektrifisering på nye områder gir kraftprodusentene store fortjenestemarginer. Det bør være mulig å finne en modell som henter penger til ny infrastruktur ut av disse systemene. I Norge har vi god tradisjon for å hente penger til fellesskapstiltak der hvor det er penger å hente. Det bør vi vurdere også nå, selv om kommuner, fylker og stat gjerne vi bruke fortjenesten til andre formål.