Nok er nok, slik skal vi ikke ha det

Av
DEL

debatt

Debatten fortsetter å gå om helse og omsorg i Lillehammer, den siste tiden særskilt om skirenn vs velferd. Igjen benytter ulike partier spaltene til å snakke om millionene, ikke om menneskene. Jeg synes det er en dårlig innfallsvinkel til problemstillingene vi har.

Midt i denne disputten om skirenn og penger kommer en historie fra helse – og omsorgstjenesten i Lillehammer som sjokkerer oss. Det Eli Valdvik forteller om sin fars situasjon på dødsleie provoserer, og det opprører. Hva er det man ikke klarer i helse– og omsorgstjenesten i Lillehammer? Hvorfor lykkes vi ikke? Hva med de stakkars ansatte som må stå i førstelinjen for vår usikkerhet og vår opprørthet? Nok er nok, nå må vi få synlige tiltak for en bedre pleie – og omsorgstjeneste i Lillehammer. Det handler om mennesker. Det handler om oss. Det handler om trygghet. Vi er alle pårørende til de som er brukere av helse- og omsorgstjenestene i Lillehammer.


Lillehammer har som kjent rast nedover på kommunebarometeret for pleie og omsorg, vi er snart den dårligste kommunen i Norge. Kommunalsjefen har bedt om tid til bedre organisering, han har støtte til det. Men, ting tar tid. Vi hører den ene ille historien etter den andre, og det bare fortsetter. Det er uakseptabelt og det er uholdbart. Fra Høyre har vi lansert planer om større involvering av de ansatte, større fokus på involvering av brukere og pårørende, større og tydeligere krav til kommunedirektør og strengere oppfølgning av ledelse samt større grad av arbeid over tid med budsjett og økonomiske rammer. Videre at vi bør vurdere å sette ut på anbud deler av tjenestene.

Hva tenker egentlig posisjonen Ap/V/SV/MDG/KrF å gjøre? Hvordan skal de klare å stable på bena en tjeneste som er akseptabel?

Så langt er ingen tiltak tydelig satt på sakskartet bortsett fra det stadige svaret, mer penger. Det til tross for et uendelig antall uvirkelige historier. Vi kan ikke vente på de gode historier de neste fire årene slik Jytte Sonne ber om. Det trengs handling nå, det er mennesker som mottar tjenestene nå, som er pårørende nå, som er ansatte nå.

GD viser til at et nytt politisk mannskap fremover skal ha ansvaret. Vel, i utvalget for helse og velferd, utvalget med antakelig den viktigste oppgave foran seg av alle utvalg, er det ikke kalt inn til første møte før 6. november, altså nesten en måned etter at det nye politiske mannskapet konstituerte seg. Det er ikke akkurat handlekraft og ny giv fra posisjonen vi er vitne til dessverre.

Jeg brukte mye av valgkampen på å argumentere for at private tilbydere burde overta deler av pleie og omsorgstjenestene i Lillehammer. Det fastholder jeg, grunnene er de samme som jeg tidligere har sagt. Man kan jo bare ane på hvilken måte venstresiden hadde reagert hadde disse historiene skjedd hos en privat aktør! Da hadde det vært skyldt på det private.

Men, skal vi tåle dårlige tjenester i større grad bare fordi de er i offentlig regi? Nei. Nok er nok. Nå må vi få reelle tiltak som er synlige, nå må vi få handling. Høyre vil være konstruktive, men det minste vi forlanger er at man setter i gang det politiske arbeidet.

Oddvar Møllerløkken, Lillehammer, gruppeleder for Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags