Vi opplever galopperende strømpriser og andre former for dyrtid i Norge; mat, drivstoff, renter. Skepsisen blant folk er også økende til EØS-avtalen. Det er helt klart en sammenheng her. Rødt ønsker å skrote denne husmannskontrakten.

Velgernes holdninger til EØS er i ferd med å endre seg. En måling fra Sentio i juni viste at det var 34,2 prosent som er for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale med EU, mens 27,1 prosent er imot og hele 38,8 prosent – den største gruppen – er usikre. Det er altså bare drøyt hver fjerde spurte som tar EØS-avtalen i forsvar. Hvis vi holder vet ikke-gruppen utenfor, er det 55,8 % som er for en handelsavtale som erstatter EØS-avtalen, mens 44,2 % er mot.

EØS-avtalen er til så stor skade at den nærmest fører Norge tilbake til lydrikestatus. Aps Jonas Gahr Støre og Høyres leder Erna Solberg bekrefter gang på gang at det er viktigere å gjøre som EU vil enn det som gagner Norge. EUs fire friheter med mål om fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital, samt nå også ACERs bestemmelsesrett over flyten av strøm over landegrensene er viktigst for dem. I den pågående debatten om energi- og strømpriskrisen, er politikerne fra høyresida, inkludert ledelsen i AP, fanebærere for å fremstille husmannskontrakten EØS som en handelsavtale. Det vil være langt riktigere å betegne EØS som et EU-medlemskap med noen få unntak som later til å bli undergravd dag for dag.

Norge hadde en handelsavtale da vi stemte nei til EU første gang, og fram til 1992 da Stortinget uten særlig debatt underla oss EU-retten. Norge aksepterte da å underordne Høyesterett til EU-retten, slik den utøves gjennom EFTA-domstolen.

EØS-avtalen inneholder alt det vi stemte mot både i 1972 og 1994.

Å ta dette tilbake kan bare gjøres ved å si opp EØS-avtalen. Rødt mener derfor at spørsmålet om EØS må tas opp igjen i Stortinget.

Ved å si opp EØS-avtalen vil den tidligere handelsavtalen bli gjeldende.

Øyvin Aamodt, Lillehammer (Rødt)