Kina, USA og EU står for over 50 % av verdens totale CO2-utslipp. Norsk andel er «formidable» 0,3 %. Og hvor høyt på banen skal vi spille ballen for å trenge gjennom forsvaret med sine 99,7 % med vår 0,3%-andel?

Skal vi perfeksjonere den lokale kildesorteringen med noen promiller og håpe på stor internasjonal applaus og oppmerksomhet? Eller er det de norske «gi bort milliardene» som er viktigst? Hva er feil med regnekunnskapene til norske miljøaktivister, byråkrater og politikere?

Vi skal bli bedre enn best! Det er typisk norsk å være god, – var det uttrykket til Gro Harlem Brundtland? Og den historien lever fortsatt i beste velgående.

I 2006 sjekket jeg norsk elkraftproduksjon opp mot vår totale energiutvinning på årsbasis for olje, gass, kull og elkraftproduksjon, og skrev et innlegg i GD. Totalsum var om lag 2700 TWh per år, hvorav norsk elkraft var på ca. 130 twh. Husholdningsandelen var ca. 40 TWh, – der ca. 20 TWh var oppvarmingsbasert energi. Dette betyr at husholdningenes andel av elkraft som kan dekkes på andre måter var og fortsatt er ca. 0,75 % av Norges totale energiproduksjon.

Den gang som nå er jeg raus på vegne miljø- og energikompetansen, og spør hvor ville du bruke ressursene for å redde Norge og det globale miljøet? Ville du brukt nesten ubegrensede ressurser på sparepotensialet i norske husholdninger med sin andel på ca. 1 % av energibruken/produksjonen,- eller heller noen 100-talls symbolmilliarder på de 99 andre prosentene som i hovedsak er fossile energikilder?

I 2006, – som nå i 2021, ser det ut til at miljøaktivister, byråkrater og politikere fortsatt glemmer å ha fokus på de 99 % som utgjør hovedandelen av vår CO2-belastning, og deretter regner seg bort og kaster milliarder etter den ene prosenten til husholdningene som aldri kan komme under 0,5 % før Norge som nasjon opphører og fraflyttes. Dette viser en mangel på regnekunnskap og milliardbruk som må være ny verdensrekord symbolpolitikk.

Hvor omfattende skytetrening trenger Norge som nasjon før vi nærmer oss ett treff i skyteskiva? Skal vi ha en målsetting om, – i det minste å treffe skiva selv uten å oppnå ett eneste poeng?

Og 400 privatfly til FN sin klimakonferanse i Glasgow, med et persongalleri med betydelig mangel på sjølinnsikt og en nærmest uoppnåelig sjøltillit, viser også med all tydelighet deler av eliten som representerer oss vanlige mennesker i klimasaken.

Det er vår tur nå ifølge vår nye regjering. La oss håpe at det blir en realitet og et paradigmeskifte også i Lillehammer fremover, med fokus på sosialpolitisk boligbygging som falt ut av de kommunale planene allerede i 2007. Også GD trenger nyskapende og bærekraftig avisstoff til annet enn gratis markedsføring av rådyre sentrumsleiligheter som selges som «varmt hvetebrød» med applaus nettopp fra den politiske lokalmakta.

Det er vanlige folks tur også i Lillehammer nå!

Ola E. Skrautvol, Lillehammer, kommunestyrerepr. (Sp)