Gå til sidens hovedinnhold

Nortura kan takke seg selv

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det pågår et stort engasjement rundt Gudbrandsdal slakteri. Noen kommuner er positive til å bevilge midler. Forståelig nok, i et område der Nortura i stor grad har vært enerådende på leverandør-siden, men har valgt å legge ned betydelige arbeidsplasser for å bygge større enheter. I politikkens verden kaller vi det gjerne for sentralisering.

Nortura skal være markedsregulator, og hele konseptet er bygget på samvirkeprinsippene:
Frivillig og åpent medlemskap
Demokratisk medlemskontroll
Medlemmets økonomiske deltakelse
Selvstyre og uavhengighet
Utdannelse, opplæring og informasjon
Samvirke mellom samvirkeforetak
Samfunnsansvar

Hvor mange av Nortura sine leverandører kan da si at Nortura oppfyller alle disse prinsippene? For å ta et helt konkret eksempel på det som går på demokratisk medlemskontroll er følgende nedfelt: «Samvirkeforetak er demokratiske organisasjoner, kontrollert av medlemmene, som deltar aktivt i fastsettelsen av retningslinjer og beslutninger. Valgte representanter står til ansvar overfor medlemmene.»

Kan det da forsvares at det foregår demokratiske prosesser i store deler av landet der Norturas styremedlemmer stemmer på tross av det eierne vil? Slik det ble gjort på Otta i fjor? Det neste blir Gol-anlegget der styremedlemmene er på kant med eierne. Og hvilket ansvar har styrerepresentantene overfor medlemmene? Ingenting etter det jeg kan se. Norturastyret får faktisk lov til å operere på selvstyr mens bonden, eller eieren, står forlatt med hånden i lua og roper om et «sterkt samvirke». Og hvor sterkt står dette samvirket i dag da? La meg ta et eksempel:

I 1982 kunne en vestlandsbonde fortelle at han fikk ca 46 kr pr kilo kjøtt han leverte til Nortura. På midten av 90 tallet kunne samme bonde fortelle at han fikk ca 27 kr for kjøttet sitt. Er dette å bygge på et sterkt samvirke? I en tid der lønnsfesten økes over en lav sko og prisen til matprodusentene går tilsvarende ned? I et samvirke skal produsenten få best mulig økonomisk gevinst ut av produktet sitt. Det gjelder ikke i Nortura.

Det er Nortura selv som åpner for andre aktører. Dersom Norturaledelsen hadde valgt medlemspleie, fremfor egenpleie, hadde Nortura vært den markedsregulatoren de var tenkt til å være. Når Nortura legger ned arbeidsplasser i store deler av landet og investerer i storstilte anlegg er det mange som føler seg sviktet av «samvirket». Derfor kan andre leverandører etablere seg i områder der Nortura har hatt høy markedsandel. Det er markedsregulatoren selv som skaper vekst for nyetableringer innenfor EMV, slakteri og foredling. En gård er ikke en vanlig arbeidsplass og mange har en visjon om å overlate gårdsbruket i et bærekraftig perspektiv til neste generasjon. Den oppvoksende generasjonen er ikke like opptatte av et «sterkt samvirke» slik som våre forfedre. Ungdom er mer opptatte av lokale arbeidsplasser, dyrevelferd, kortreist mat og kanskje mest av alt: klima- og miljøhensyn. Det siste handler i stor grad om hvor lang transportvei dyrene har.

Nortura kan ikke skylde på andre enn seg selv for konkurranse. Der de har «forlatt» trofaste leverandører har de åpnet for et privat marked for å etablere seg. Det er uforståelig at Norturaleverandører skriker om et «sterkt samvirke» der samvirket fjerner seg fra både lokalsamfunn og samfunnsansvar. Og som i tillegg kritiserer og nærmest latterliggjør de som jobber for nye slakteri. Nortura kan takke seg selv for at de tilrettelegger for private aktører.

Mariann Skotte, ordfører i Lesja