NRK Brennpunkts «Omsorg bak lukkede dører» blottlegger forhold i norsk eldreomsorg som sjokkerer mange. Vi som har jobbet en del år i geriatrien for år tilbake, vet at dette ikke er noe nytt. Nå som eldrebølgen har begynt å rulle inn over oss, er det viktig å huske at eldrepolitikk er mer enn eldreomsorg. Med flere eldre blir det også flere friske og oppegående eldre som ofte kan og vil bidra mye mer enn de får lov til i dag. Men det blir ufravikelig også flere eldre som trenger hjelp og omsorg, også på institusjon – vi må ha flere tanker i hodet samtidig.

Vi må se på eldregenerasjonen som på alle andre generasjoner – en gruppe mennesker med helt ulike behov og ønsker. Langt fra alle er eller blir pleie- og institusjonstrengende. Mange har en stor grad av restvirkeevne og vil gjerne klare seg selv og/eller bidra med sitt virke i samfunnet etter pensjonsalderen. Samfunnet må – og er nødt til – å endre både holdning og system for pensjons- og særaldersgrenser. Aldersdiskriminering i arbeidslivet må forebygges og reduseres. Men det er ikke den siden av saken vi snakker om her.

Brennpunkt gir innsyn i mangelen på sykehjemsplasser og hvordan noen eldre og/eller demente lever sin ensomme tilværelse i hjemmet sitt uten å vite forskjell på natt og dag og uten daglig å få vask, mat og medisiner. Ikke minst avdekker bruk av skjult kamera alvorlig menneskelig svikt – rene overtramp - i omsorgsarbeidet, av omsorgsarbeidere. Det er ingen hemmelighet at det er mennesker som jobber innen helse og omsorg som aldri burde vært i en slik jobb. Man kan kun delvis utdanne seg til å kjenne og vise ekte omsorg for andre.

I eldreomsorgen er det vanskeligere å kartlegge svikt enn i f.eks. barnehage og skole. Ikke alle har sine barn eller andre slektninger i nærheten som både kan og vil passe på og stå opp for sine eldre, slik de eldre i Brennpunkt har. Vår generasjons eldre klager lite. De er ikke vant å «være til bry», de vet også sjeldent hvor de skal klage – hvis de overhodet er bevisst at det er noe å klage over; så langt rekker ikke de kognitive evner hos demente og de som virkelig hadde trengt å kunne si fra.

Som alltid – de som trenger det, bør og skal det offentlige hjelpe! Løsning på utfordringer for dagens og fremtidige eldregenerasjoner må jobbes med på flere fronter. Moderne helseteknologi er kun en del av løsningen. Først og fremst må kommunene pålegges åpenhet om kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og brukere og pårørende skal bli hørt. Kvalitetssikring med forebyggende hjemmebesøk og vurdering av fremtidig bosituasjon må tilbys. Det må bygges nye sykehjem og omsorgsboliger i nærheten av sentrale funksjoner og møteplasser og nye boformer for eldre må prøves ut. Det viktigste og mest grunnleggende må gjøres allerede i dag – det koster ingen årelang tilrettelegging: Smakfull mat og hjelp til å spise den, fast fysisk aktivitet hjemme, på eller utenfor sykehjemmet, og daglig vask og stell – alt som burde være en menneskerett!

Skal Norge bli et mer aldersvennlig samfunn, må vi ha løsninger som tilrettelegger for at de mange og flere eldre alle kan få leve gode liv gjennom alderdommen og helt til siste slutt. Fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene burde være en naturlig del av å sikre, at bare de som virkelig fortjener å få jobbe med eldre pleie- og omsorgstrengende, faktisk er de som får denne jobben!

Hanne Alstrup Velure, fylkesgruppeleder for Innlandet Høyre, Lillehammer