I 2015 vedtok Høyres landsmøte at Norge skal ha norsk «fjellpolitikk tuftet på lokal råderett, teori— og erfaringsbasert kunnskap og forskning lokalisert der ressursene og eierne og brukerne av disse er, og som utløser fjellkommunenes utviklingspotensial". Våren 2016 oppnevnte kongen i statsråd et lovutvalg for 2 års arbeid med forslag til ny fjellov. 28.februar 2018 var det høringsfrist på lovutkastet. Det arbeides nå i departementet – forhåpentlig i innspurten - med proposisjon som grunnlag for stortingsbehandling; en spennende tid for alle aktører i statsallmenning.

Mandatet for statsallmenningslovutvalget har en tydelig retning. Lovutvalget skulle i tillegg til forenkling og sammenslåing av to lovverk, ta utgangspunktet i de grunnleggende rettslige forholdene som gjør seg gjeldende i statsallmenningene. Altså med staten som grunneier, og retten til jordbrukstilknyttet allmenningsbruk og grunnlag for samisk kultur og rettigheter videreført.

Et sentralt punkt i mandatet er 2.1.5: Utvalget skal legge vekt på betydningen av det lokale selvstyret og at lokal kompetanse i fjellbygdene er avgjørende for god lokal forvaltning. Handlingsrommet til det lokale selvstyret bør derfor videreføres, og helst styrkes. Lovutvalget skal også vurdere om det er formålstjenlig å bringe kommunene sterkere inn i forvaltningen av statsallmenningene, samt hvordan lovverket kan bidra til å fremme verdiskaping og effektiv, bærekraftig ressursutnyttelse.

Lovutvalget var bredt sammensatt. Utvalgsleder var høyesterettsdommer, Karl Arne Utgård og i tillegg til jurist Kathrine Broch Hauge og undertegnede som satt på fritt grunnlag, var det medlemmer med tilknytning til Statskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Bondelag, KS, Norges Jeger og Fiskerforbund, friluftsorganisasjonene, allmenningsstyrene og to fra same- og reindriftsmiljøet. Sekretariat for lovutvalget var lånt fra fortrinnsvis Landbruks- og Matdepartementet – som også er eier av Statskog. Det uheldige i forhold til objektivitet, ble påpekt skriftlig fra noen i utvalget.

Utvalget hadde 13 møter i løpet av 2 år. De mangler i arbeidet som er påpekt i noen høringssvar må ses i lys av tidsknappheten utvalget jobbet under og de prioriteringer som derfor måtte gjøres.

Tidlig i arbeidet delte utvalget seg i et nesten konsistent flertall og mindretall. Utvalgsleder, Statskog og i de fleste tilfeller, også de to samerepresentanter, utgjorde mindretallet – mens de resterende åtte utvalgsmedlemmer utgjorde flertallet.

Undertegnede hadde ingen spesielle bindinger i utvalget. Min rettesnor gjennom arbeidsprosessen har vært sterkt fokus og helhetlig perspektiv på tiltrengt vekst i fjellbygdene. Det ligger i min politiske ryggrad at lokal forvaltning og råderett basert på lokal kunnskap og kompetanse, gir en sterkere og mer bærekraftig forvaltning av naturressursene enn statlig forvaltning gjør – til beste for både lokale og nasjonale interesser.

Flertallets forslag til ny fjellov svarer godt på det tydelige mandatet. Fjellstyrene skal fremover kunne lage egne bruksregler tilpasset lokale behov. I statsallmenninger med virkesrett skal fjellstyrene forvalte skogen, og enkeltpersondrift skal være hovedregelen. At alle bruttoinntekter deles 50/50 mellom fjellkassen og grunneierfondet er en klar styrking og fremtidig trygging av det lokale ressursgrunnlaget. Statlig grunnfinansiering vil fortsatt være nødvendig, men staten får i større grad dimensjonere sin virksomhet etter hva stortinget vil prioritere i nasjonalbudsjettet. Styrking av det lokale fjelloppsynet fremfor styrking av SNO, er likeså en naturlig følge av mandatet.

I lovutvalget tilhørte jeg mindretallet på to vesentlige punkter. Det gjelder sammensetning av «de nye» fjellstyrene og oppnevning. Dagens fjellov foreskriver minst to av fem, skal være valgt blant de med jordbrukstilknyttede rettigheter. Mindretallet mener at i ny lov skal det stå to av fem slik at ingen brukerinteresser kan ha rent flertall i fjellstyret. Resten av fjellstyret skal bestå av representanter for jakt-, fiske- og friluftsinteressene og allmennheten. Likeså at kommunestyret oppnevner på fritt grunnlag slik de gjør i dag og ikke som flertallet vil, etter nominasjon fra jordbrukstilknyttede rettighetshavere. Begge deler synes helt avgjørende for at de nye fjellstyrene skal ha legitimitet som partssammensatte forvaltningsorganer fremfor private særinteresseorganer.

I etterkant av lovarbeidet, står det for øvrig klart for meg at mandatets føring om å bringe kommunene sterkere inn i forvaltningen av statsallmenningene, er et forsømt kapitel. Fjellstyrene skal være selvstendige forvaltningsorganer men samspillet mellom disse og kommunene, og solid forankring i lokaldemokratiet, vil avgjort være det som gir et reelt alternativ til statlig forvaltning. Og det var jo utgangspunktet for hele lovarbeidet!

Høyre sier i stortingsprogrammet for inneværende periode følgende: «Høyre vil styrke de lokale fjellstyrene og deres oppgaver med naturoppsyn, skjøtsel og veiledning….» - helt i samsvar med både mandat og flertallet i lovutvalget sin uttrykte mening. Mandatet til lovutvalget ga merkelig nok ikke rom for å behandle det urettmessige i at fjelloven ikke gjelder i Nordland og Troms. Allikevel mener flertallet i utvalget at en ny fjellov dersom den formes slik flertallet i utvalget ønsker, vil være enkel å innføre også i Nordland og Troms. Det vil samtidig være i tråd med Høyres program som sier at: «Høyre vil Innføre lokal forvaltning i Nordland og Troms, slik som i resten av Norge sør for disse fylkene».

Hanne Alstrup Velure, sentralstyremedlem i Høyre og medlem av Statsallmenningslovutvalget