Høgskolen i Innlandet kan nå utdanne forskere innen helse og velferd. Ny kunnskap skal ikke bare utvikles i Innlandet, men nyttes og bli her.

På vei mot universitet har Høgskolen i Innlandet fra øverste myndighet blitt vurdert som kompetent til å opprette en tverrfaglig doktorgradsutdanning innen helse og velferd. Dette arbeidet startet allerede i vår. Den 5. september er det offisiell åpning av utdanningen.

Forskerutdanningen er relevant for mange profesjoner og disipliner som er opptatt av folks helse og velferd på ulike vis og som søker seg videre etter mastergrad. Den faglige bredden i utdanningen er stor, og undervisningskompetansen er solid.

Kompetansen er forankret i høgskolens masterprogram innen avansert klinisk allmennsykepleie, folkehelse, helsesykepleie, karriereveiledning, tverrfaglig faglig arbeid med barn, unge og familier, psykisk helsearbeid, treningsfysiologi og kroppsøving og idrett, lærerutdanning kroppsøving og idrettsfag.

Sykehuset Innlandet har også vært pådriver for at høgskolen skal kunne tilby en doktorgradsutdanning relevant for sine stipendiater.

Både Høgskolen i Innlandet og Sykehuset Innlandet har stor forskningsaktivitet, men innen helse og velferd har man måttet søke forskerutdanning utenfor regionen. Det har vært ‘lekkasje’ fra Innlandet til de store universitetene, og mange har blitt værende der. Den nye forskerutdanningen kan motvirke dette.

Utdanningen er knyttet til fakultet for helse og sosialvitenskap på studiested Elverum og Lillehammer. Ved oppstart har et tjuetalls stipendiater fra regionen og inn- og utland fått opptak, og kunnskapssatsingen i Innlandet har allerede hatt positive ringvirkninger. En nyansatt stipendiat har for eksempel flyttet fra hovedstadsområdet til Gausdal med sin familie for å ta doktorgrad - og bli værende. Andre flytter midlertidig til Lillehammer eller Elverum og omegn, eller pendler. Leger og psykologer ved Sykehuset Innlandet ønsker også å ta doktorgrad der de bor.

Hele regionen er tjent med at helse og velferdssektoren har høy forskningsbasert kunnskap. Det nye doktorgradsprogrammet vil gi forskere oppdatert og relevant kunnskap om fysisk og psykisk helse, barnevern, sosialhjelp, folkehelse og livsmestring, for å nevne noen sentrale felt.

Kunnskapsutvikling med fotfeste der skoen trykker vil innebære at forskning i Innlandet har et potensial. Det betyr for eksempel at innlendingers helse, levekår og livskvalitet blir studert i større grad, og vil ha betydning i forbindelse med utbygging av sykehusstrukturen.

Til den offisielle åpning av det nye ph.d.-programmet har vi invitert Knut Storberget og Werner Christie til å trekke noen linjer om helse og velferd basert på sine erfaringer og knyttet til betydningen av ny kunnskapssatsning på helse og velferd i vår region.

Nå gjelder det for aktører og institusjoner i feltet i Innlandet å utnytte den muligheten som ligger til denne nye kunnskapssatsingen.

Anne Stine Dolva og Mari Rysst, professorer ved HINN