Tida med forholdsvis rimelige kraftpriser er definitivt omme. Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har funnet ut at det norske effektbehovet vil kunne øke med mellom 2 og 6 GW fram mot 2030, avhengig av hvilket forbruksscenario vi legger til grunn. I samme periode venter NVE bare en moderat økning i tilgjengelig vintereffekt fra produksjon, på rundt 0,6 GW. På klart og tydelig norsk språk, betyr det en eneste ting: Dyr strøm er det nye normale.

NVE har sett på det fagfolk kaller effektbalansen, det vil si hvor mye strøm vi bruker på en gang. Samtidig som vi skal frigjøre oss fra fossil energi, blir vi mer avhengig av hva vi får av vind og vått vær. Den samme avhengigheten får vi i hele Europa.

Denne vinterens dype fortvilelse over uhåndterlige strømregninger, er en forsmak på hva som venter. Rekordprisene har vært forklart med ekstreme gasspriser. Det NVE nå varsler er noe annet, men konsekvensen kan bli den samme: Strømpriser mange av oss vil slite med å klare.

Vi er betydelig på etterskudd med å utvikle nye energisystemer. Vi har distribusjonsnett som ikke er gode nok, og vi er del av et energimarked mange har mistet tilliten til. Med vinterens priskrise på strøm har regjeringen fått i fanget en akutt krise. Med NVE sin utredning om hvordan nye forbruksrekorder vil slå ut, er egentlig fanget fullt av utfordringer.

Energisektoren representerer politikkens kanskje aller største utfordring i åra som kommer. Det må letes etter løsninger og svar som er bærekraftige, både i et miljøperspektiv, i et fordelingsperspektiv, og som gir sikker energiforsyning. De aller fleste av oss vil kjenne hvordan vi tvinges til å lete etter muligheter til å redusere energiforbruket, og har godt av å gjøre noen slike øvelser. For andre er dette et varsel om at nye mareritt venter.