Nye Veier og svært uheldig kjøp av gardsbruk

NYE VEIER: Vi har full forståelse for at arealer som går tapt skal erstattes. Men dette skal ikke skje med oppkjøp av andres jord, skriver Astrid Olstad, leder i Oppland Bonde- og småbrukerlag.

NYE VEIER: Vi har full forståelse for at arealer som går tapt skal erstattes. Men dette skal ikke skje med oppkjøp av andres jord, skriver Astrid Olstad, leder i Oppland Bonde- og småbrukerlag. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
På under et år har Nye Veier med Statens vegvesen i ryggen, kjøpt to store landbrukseiendommer i Lillehammer kommune. Hensikten er å sikre arealer til makeskifte med grunneiere som mister arealer til vegbygging. Eiendommene som nå er i Nye Veiers eie har til sammen rundt 250 da dyrket jord og omkring 4500 da skog. I tillegg er det seter til begge gårdene.

Vi snakker her om erverv av i underkant 5000 da jord og skog, sikret som erstatningsareal for jord eller skog som går tapt i utbyggingen av nye E-6 igjennom Lillehammer kommune. Ja, for det er vel ikke slik at Nye Veier og Statens vegvesen nå skal sikre erstatningsarealer for nedbygging av jord i andre kommuner? Vi sitter ikke på noen eksakt oversikt over areal som går tapt i Lillehammer ved utbygging av ny E-6, men tillater oss å mene at det er langt under det arealet som nå er innkjøpt til makeskifte.

Vi har full forståelse for at arealer som går tapt skal erstattes. Men dette skal ikke skje med oppkjøp av andres jord. Dyrket mark må erstattes med verdien av kostnadene med oppdyrking av nye arealer, eller at den eiendommen som berøres kan få muligheter til å kjøpe ny jord som kommer for salg. Denne framgangsmåten utgjør en vesentlig forskjell fra det som Nye Veier nå foretar seg. Staten trenger ikke konsesjon ser det ut for, og tilgang på kapital setter stort sett enhver som ønsker å kjøpe og drive gard sjakk matt. En bruker som har tapt areal til omdisponering må ved nykjøp underlegges vanlig konsesjonsbehandling. Dette sikrer en politisk styring av oppdeling av eiendommer og oppkjøp til såkalte samfunnsmessige formål.

Praksisen med oppkjøp av landbrukseiendommer til makeskifte for omdisponerte arealer, både dyrket jord, dyrkbar jord og skog er svært uheldig og kan da skje uten at politiske myndigheter f eks gjennom bruk av konsesjonsloven kan gripe inn. I tillegg aner vi at denne nye ordningen kan åpne for at arealer kommer på utenbygds hender uten at en på nytt kan gripe inn med politiske styringsverktøy. Begge eiendommene vi snakker om her hadde interesserte kjøpere som ønsket å bruke eiendommene til landbruk i sin helhet. Det er en umulighet å vinne en budrunde mot staten.

Vi beklager sterkt at dette er mulig å gjennomføre og setter vår lit til at politiske myndigheter snarets fatter interesse for slike saker og sørger for at denne praksisen opphører. Dette skje neppe bare i Lillehammer.

Astrid Olstad, leder Oppland Bonde og Småbrukarlag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags