Fortvilet far i Lillehammer må ut etter 14 år i Norge

Fortviler: vi vet ikke hva vi skal gjøre. Det føles ikke trygt å reise tilbake til Afghanistan, sier Ziay Abdulvahab. Etter 14 år i Norge, har han frist       til 25. november med å forlate landet sammen med kona Razia og Madina på sju måneder. ?Begge foto: Torbjørn Olsen

Fortviler: vi vet ikke hva vi skal gjøre. Det føles ikke trygt å reise tilbake til Afghanistan, sier Ziay Abdulvahab. Etter 14 år i Norge, har han frist til 25. november med å forlate landet sammen med kona Razia og Madina på sju måneder. ?Begge foto: Torbjørn Olsen

Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg har levd et lovlydig liv i Norge i 14 år, jobbet og betalt skatt. Hvorfor må jeg forlate landet? spør afghanske Ziay Abdulvahab. Han er fortvilet og sjokkert over at han og familien har fått beskjed om å reise ut.

DEL

Norge er landet i Europa som sier nei til flest asylsøkere fra Afghanistan. I Vingrom sitter en familie som får merke regjeringens innstramming i asylpolitikken på kroppen.

Brevet fra Utlendingsnemnda datert 28. oktober er ikke til å misforstå. 25. november er fristen for Ziay Abdulvahab, kona Razia og datteren Madina på sju måneder til å forlate Norge.

Derfor sendes Ziay ut av Norge etter 14 år 

Kom i 2003

Det som er noe spesielt for 48-åringens situasjon, er at han får avslag etter å ha bodd i Norge i mange år.

Ziay Abdulvahab kom til Norge i 2003 som asylsøker, og var i ulike mottak før han fikk bosetting i Nord-Fron i 2006. Han fulgte introduksjonsprogrammet, gikk på norskkurs og lærte seg norsk.

Fra 2007 jobbet han for Elite Servicepartner. Det fortsatte han med i noen år, også da han i 2011 flyttet til Lillehammer. Her fikk han i tillegg jobb i Lillehammer Distribusjon.

– Jeg har hatt arbeidstillatelse, samt vedtak om midlertidig oppholdstillatelse siden 2010. Jeg trodde selvfølgelig jeg skulle få bli her i Norge etter å ha vært her i så mange år, sier en arbeidstaker som får gode attester.

– Ziay er en pålitelig og flink kar, som vi gjerne skulle hatt som arbeidstaker framover. Jeg synes familien får en trist skjebne, sier distribusjonsleder Tore Olsen i Lillehammer Distribusjon.

Forsørger familien

Vil leve i Norge: Ziay Abdulvahabs ønske er at Madina på sju måneder får vokse opp i Lillehammer.

Vil leve i Norge: Ziay Abdulvahabs ønske er at Madina på sju måneder får vokse opp i Lillehammer.

 

Ziay giftet seg med sin Razia i Iran i 2000. De har ikke fått innvilget familiegjenforening i Norge, men Razia har vært i Norge siden i fjor, da hun kom som asylsøker. Nå har de datteren Madina på sju måneder, og ekteparet venter enda et barn.

– Jeg har fast jobb, betaler husleie og forsørger familien uten en krone fra det offentlige. Derfor er det uforståelig at vi ikke kan bli i Norge, sier afghaneren.

Han flyttet fra hjemlandet allerede i 1995-96, og bodde både i Pakistan, Iran, Tyrkia og Hellas før han kom til Norge i 2003.

– Etter 21 år borte, er Afghanistan utlandet for meg. Det føles ikke trygt å reise tilbake dit. Familien min bor i Tyrkia, hvor de har søkt asyl. Vi vet ikke noe om framtida. Hvor skal vi gjøre av oss, spør en fortvilet familiefar.

Som ung opplevde han tidlig at faren ble drept. Han ønsker ikke å gå inn på forhistorien, men mener UDI har tatt en uriktig avgjørelse når han nektes opphold i Norge.

– De tror jeg har gjort en feil i Afghanistan. Men jeg har levd et feilfritt liv i Norge i mange år, og mener det bør telle mest.

Ser på saken

Advokat Arild K. Humlen er kontaktet om saken. Det samme er Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) (se undersak).

Ziay Abdulvahab har løst begge fra taushetsplikten, slik at de etter å ha satt seg inn i saken, kan kommentere den nærmere i GD.

Tida går fort til utreisefristen den 25. november.

– Det blir trist å måtte reise. Håpet mitt var at vi kunne fortsette et enkelt dagligliv i Norge, og at barna kunne vokse opp her. Kan noen hjelpe?

Bekymret over mange avslag

Nåløyet er svært trangt for afghanere som søker asyl i Norge. De aller fleste får avslag.

– Sett i sammenheng med en forverret situasjon for sikkerheten i Afghanistan, er NOAS er bekymret for den høye avslagsprosenten (90 prosent hvis vi tar bort enslig mindreårige asylsøkere). Vi har mange vanskelige saker som gjelder afghanere, sier rådgiver Ingeborg Hauge.

Hun opplyser at praksis i Norge er å sende folk tilbake til Afghanistan, uansett om de har bodd og endog er født for eksempel i Iran eller Pakistan.

Mandag hadde New York Times en artikkel ute hvor det uttales at Norge er det strengeste av alle land i Europa i å utvise afghanske asylsøkere. Norge, som avviser 90 prosent, sammenliknes med andre europeiske land hvor prosenten er 40 til 50.

- Ikke mange slike saker

Utlendingsnemnda (UNE) kommenterer saken GD tar opp på generelt grunnlag:

– Vi har ikke mange saker hvor personer som har hatt oppholdstillatelse over flere år, deretter får et avslag og må reise ut av Norge. Det kan være spesielle omstendigheter i saken som gjør at dette skjer.

– UNE mener at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er slik at asylsøkere kan returnere til landet. Hvis vi ikke hadde ment at det var trygt for denne personen å returnere, så hadde han fortsatt fått en oppholdstillatelse her, skriver seksjonssjef Ingun Marie Halle i en e-post.

Artikkeltags