- Vi vet at tingstedet på Hundorp ikke på noen måte ligger tilbake for oldtidens store maktsentra som Gokstad og Oseberg. Faglig sett er det tunge argumenter for å fortsette leteaktiviteten her, sier arkeolog Ingar M. Gundersen.

Så rike er arkeologenes funn i Sør-Fron at det trolig blir geoskanning av et stort område neste år fra Hov til Jetlund.

Geoskanning er enkelt forklart en form for «fotografering» av hva som finnes under bakken. Et geoskanner er et apparat som sender en elektromagnetiske puls ned i bakken. Pulsen reflekteres av gjenstander i bakken, og avansert databeregning gjør at man kan framstille tredimensjonale bilder av det som ligger i bakken.

Metoden ble utviklet for få år tilbake, og har ført til oppsiktsvekkende funn, mange steder verden over.

I regi av Universitetet i Oslo leder han utgravningene som gjøres i forkant av E6-utbyggingen i Gudbrandsdalen. Budsjettet er på 15 millioner kroner. 15 arkeologer er i arbeid.

- En sammenhengende faglig opptur, sier Gundersen begeistret.

Gjentatte ganger har han vært i media med interessante enkeltfunn fra feltarbeidet på ulike steder i midtdalen. I fagmiljøene er det knyttet prestisje til å jobbe på Hundorp. Arkeologer fra hele Norden har nærmest stått i kø for å komme til Dale-Gudbrands Gard.

Det skyldes i første rekke den betydningen stedet tillegges i sagalitteraturen. Hele området har dessuten den største ansamlingen av monumentale gravhauger på det indre Østlandet

Maktsenter

- Bit for bit tegnes det nå et stadig klarere bilde av maktkonsentrasjonen i Rysslandgrenda og på Hundorp for ca. to tusen år siden. Høvdingfamiliene som levde her, kontrollerte bosettingen i distriktet og vareflyten gjennom dalføret. Det var åpenbart rivalisering og maktkamp mellom de rike slektene. Først lå trolig tyngdepunktet på Kjorstad. Deretter på Hundorp, og senere på Steig. Utgravningene i sommer har avdekket bosetting mellom disse stedene. Det har styrket teorien om at hele området var rikt og mektig.

Flere storofser

Gundersen trekker fram et par forhold som har brakt ny viten til torgs. Det ene knytter seg til de lagvise aktivitetsporene på Fryasletta. Her er det funnet fossile dyrkingslag i flere nivåer under bakken. Det vitner om bosetting i dalbunnen i yngre eldre jernalder kanskje også tidligere. Flommer og naturkatastrofer har dukket opp med jevne mellomrom, men på nytt og på nytt har jord blitt dyrket opp.

- Mye taler dessuten for at det har vært en storofse til gjennom dalen på 200-tallet før Kristus. Vi ser også indikasjoner på en ny storofse på 700-tallet etter Kristus. De ser ut til å dukke opp med 1000-års mellomrom. Flomhistorikken har skapt en unik funnsituasjon, som gir oss et langt mer presist bilde av forhistorien enn hva vi vanligvis får.

Det andre arkeologen trekker fram, er de mange langhusene fra både eldre og yngre jernalder. Mellom Kjorstad og Hundorp har utgravningene avdekket mellom ti og femten hus. På Grytting, kloss inntil jernbanen, ble det rett før helga funnet rester av et langhus på over 30 meter, trolig lenger. Dette er det lengste langhuset som er funnet hittil i Gudbrandsdalen.

Sprengkraft

Det er med dette som utgangspunkt at Ingar M. Gundersen har tilrådd overfor myndighetene at Hundorp må geoskannes. Han mener det er en enorm faglig sprengkraft knyttet til hele dette området.

- Det gjelder å gripe momentum, og bruke de pågående utgravningene som et springbrett for engasjement. Det ville være svært synd hvis det ikke skjer noe mer, og områdets potensial ikke blir utnyttet. En geofysisk undersøkelse vil kunne ha positive ringvirkninger for lokalmiljøet.

- Vi har Avaldsnes, Gokstad og Oseberg som vår fremste merkevare fra oldtiden. Tingstedet Hundorp, som jeg velger å kalle det, har potensial til å bli det samme.