Bare en hund

Snart er det på tide at valpen Paris blir solgt til en passende familie.

Snart er det på tide at valpen Paris blir solgt til en passende familie. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Rent juridisk er valpen Paris en forbruksgjenstand. Det fikk en slektning av henne oppleve i retten.

DEL

Oppdretter Tom Fredriksen er forbanna. En hund han har solgt, har blitt kasteball i et samlivsbrudd.

Paris, derimot, er tolv uker gammel og full av tøylesløst livsmot. Hun behandler fremmedkarer i luftegården på Biristrand lik en liten prinsesse med Askeladden på audiens – litt skarpt, litt nedlatende og litt lekent.

Og hun er en liten prinsesse, skal en tro stamtavlen. Genetikken er upåklagelig. Paris er amerikansk Cocker Spaniel av ypperste klasse.

– Vi er veldig pirkete når vi parrer hunder. Vi bruker omtrent tre måneder for å finne en riktig hann et eller annet sted i Europa, så drar vi dit. Den skal ha riktige farger, riktig lynne og null sykdommer bakover i flere generasjoner. Det er også viktig med null innavlsgrad. Dyrene skal ikke være i slekt overhodet, forteller oppdretter Tom Fredriksen, som sammen med kona Svetlana driver kennel Colorcatcher på Biristrand.

Ekteparet bruker altså mye tid på hundene de selger. De bruker også mye tid på å finne rett kjøper.

En slektning av Paris har det siste året vært gjenstand for en opphetet strid i Gudbrandsdals tingrett. Historien om Paris’ slektning begynner når Tom Fredriksen blir kontaktet av en kvinne (NN) som er interessert i å kjøpe hunden, 4. mars 2012.

– Å finne riktig kjøper til en hund er en lang prosess, og vi har noen klare krav. De skal ha bolig i nærheten av naturområder – helst en enebolig. Men aller mest: Er det et par som skal kjøpe den, skal begge være interessert. Og de må også være klar over at en amerikansk Cocker er et pelsdyr, med veldig mye stell av pels. De skal ikke ha små barn. Der er grensen på fire år, for unger kan være ganske tøffe mot en valp, forteller Fredriksen.

Salget av den aktuelle hunden ble ifølge Fredriksen gjort under noe tvil, men kvinnen, som var pådriver for å kjøpe hunden, var entusiastisk og overbevisende i sitt engasjement, og fikk kjøpe hunden for 11.000 kroner. Hun ble oppført som eier på alle papirer – identitetskort, helseattest osv. To måneder senere ble det samlivsbrudd med mannen.

I året etter bruddet bodde hunden hos kvinnen, med unntak for helger og ferier da den bodde hos mannen og hans barn. Spørsmålet om permanent bosted ble brakt inn til Lillehammer forliksråd i 2013, hvor det ble slått fast at hunden var felleseie.

Kvinnen tok saken til tingretten, men tapte. Retten slo 25. mars i år fast at mannen eide hunden, og hun fikk en uke på å levere den fra seg.

I tingrettens begrunnelse står det:

«Det er et naturlig utgangspunkt at den som er part i en kjøpsavtale blir eier. Det er uomtvistet at NN er den eneste som er oppført som eier, blant annet ved Norsk Kennel Klub. Identitetskortet for hunden og helseattest for valp. Det er imidlertid det reelle eierforhold som er avgjørende og ikke det formelle.»

Momentet som kompliserer saken, er at hunden ble betalt av en felles konto mens partene var samboere. I retten ble det funnet bevist at begge har bidratt med penger til kontoen, men mannen i saken har satt inn mer penger på denne kontoen enn kvinnen. Saken ble anket til lagmannsretten, men saken ble avvist i sommer.

– Dommeren sa «Det er bare en hund», det har klistret seg fast, sukker Fredriksen, som fulgte rettsforhandlingene fra benken.

Og dommeren har et poeng – rent juridisk.

– Juridisk regnes hunden som en ting – en forbruksgjenstand, opplyser Norsk Kennel Klubs juridiske konsulent, advokat Stephan Didrich Eid. Han forklarer at ved oppløsning av et samboerforhold blir det en vurdering av hvem som eier tingene. Det er et formuerettslig prinsipp at den som har ytt vederlaget blir eier.

– Kontrakten er et moment, et annet moment er hvem som har betalt. En bil f.eks. kan eies av en part, men være betalt av den andre – da er det vanlig at den som har betalt bilen blir eieren. Slik er det også med hunder, forklarer Eid.

På Forbrukertvistutvalget sine hjemmesider er hunder sortert under hobby og fritid. I samme kategori finner du leketøy, musikkinstrumenter, samleobjekter, sportsartikler og annet. Siden 2008 er det registrert 155 tvistesaker under kategorien hund.

– Ofte er det små verdier i kroner, men store verdier i følelser. Det er likevel sjelden slike saker havner i tingretten, sier Eid.

– Når ei bikkje bli plassert bort sånn brått, blir den helt ødelagt. Den har vært på ett sted i to år, sier oppdretteren, og forteller at denne rasen Cocker Spaniel er meget følsomme.

Han mener nå denne hunden er blitt skadelidende av samlivsbruddet. – De blir mentalt ødelagt. De blir usikre og kan bli aggressive.

Fredriksen og kona har fra ett til tre kull i året, og har i løpet av de ni årene de har drevet med oppdrett solgt ca. 80 valper. For dem er hundeoppdrett en mer enn en vanlig jobb.

– Hunder har ingen rettigheter, og akkurat det er problemet. Man må begynne å ta mer hensyn til bikkjene. De er fullverdige familiemedlem som ikke kan måles i kroner og øre. Når jeg så denne saken, gikk blodtrykket i taket. Nesten så det skjøt ut stråler av panna, så forbanna ble jeg.

Les mer fra Lørdagsmagasinet her

Artikkeltags