Venter fortsatt på et nasjonalt kjøretøymuseum

Direktør: Geir Atle Stormbringer beklager at det ikke var avsatt midler i årets statsbudsjett. Foto: Torbjørn Olsen

Direktør: Geir Atle Stormbringer beklager at det ikke var avsatt midler i årets statsbudsjett. Foto: Torbjørn Olsen

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Norge har fartøyvern, men ikke kjøretøyvern. Ei heller har vi noe nasjonalt senter for kjøretøy slik flere faginstanser hadde håpet regjeringen denne gangen ville bevilge penger til.

DEL

– Vi har vært i dialog med både Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet om denne saken. Men posten er ikke med i budsjettet. Vi kan godt lage et nasjonalt kjøretøysenter, men vi har ikke noe bygg å ha det i, sier fagleder Frode Børfjord ved Norsk vegmuseum på Lillehammer til NTB etter at statsbudsjettet ble lagt fram onsdag.

Et resultat av den manglende bevilgningen er at Norsk Kjøretøyhistorisk Museum nå avvikler sin virksomhet på Lillehammer etter 32 års drift.

Stiftelsen håpet regjeringen ville finne plass til et nasjonalt kjøretøyhistorisk museumsanlegg, plassert og organisert under Vegmuseet, i statsbudsjettet.

– Nok en gang er det skuffende å se at kjøretøykulturen taper i kampen om kronene, sier museumsdirektør Geir Atle Stormbringer.

Etterlyser kjøretøyvern

Børfjord tror folk flest tenker som så at norsk bilproduksjon bare var Troll.

– Men det har faktisk eksistert mange bilfabrikker i Norge. I den samlingen vi nå har stående er det kanskje et titalls biler som det bare finnes en av. Mustad-familien, kjent for fiskekroker, produserte for eksempel to biler, Giganten som nettopp var det og sportsbilen og enseteren Egoisten, sier han.

Han påpeker at kjøretøyer som dette hadde vært vernet av Riksantikvaren hvis de hadde vært båter.

– Men det finnes ikke noe kjøretøyvern, bare fartøyvern.

Stormbringer viser til at kjøretøyhistorien i Norge i alle år har vært overlatt til en rekke private «motormuseer» og samlinger. De private samlingene har vært preget av tilfeldige utvalg basert på private interesser og ressurser.

– Kjøretøy har kulturhistorisk sett vært neglisjert i alle år, selv om de kanskje representerer den viktigste teknologiske nyvinningen og pådriveren for utviklingen av Norge i nyere tid, mener direktøren.

Bred enighet

Det er allerede bred enighet mellom Statens vegvesen, Lillehammer kommune og Oppland fylkeskommune om at et nasjonalt senter for kjøretøyvern på Norsk vegmuseum er en god løsning.

Stormbringer opplyser at alle avtaler mellom partene er på plass og at økonomisk bidrag til drift fra Oppland fylkeskommune er sikret. Samtidig har kjøretøyorganisasjonene KNA, NAF og Amcar gitt sin støtte til konsolideringen.

Samlingen til Norsk Kjøretøyhistorisk Museum er inntil videre stuet bort flere steder.

– Vi mellomlagrer de mest verdifulle kjøretøyene i påvente av en avgjørelse på saken som er meldt fra Vegdirektoratet inn i Samferdselsdepartementet, sier Børfjord.

Han legger til at Norsk vegmuseum allerede er konsolidert med Norsk Fjellsprengningsmuseum og at de dermed allerede har vist at de klarer å drifte flere museer samtidig.

– For oss er det helt naturlig å få med Norsk Kjøretøyhistorisk Museum, sier han.

Blir det resultatet og regjeringen trår til, kan kong Olavs favoritt-Cadillac fra 1951 fått sitt faste tilhold på Lillehammer slik Amcar ønsket da de avduket bilen de har pusset opp for 1 million kroner i sommer med både samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og kulturminister Thorhild Widvey (H) til stede. (©NTB)

LES OGSÅ: Stenger museet etter 32 år

LES OGSÅ: Kings Cadillac blir i museet

LES OGSÅ: Museumsdirektøren venter spent

Artikkeltags