Kjempesmell for Rema 1000: – Dette er ikke bra

Av
DEL

Rema 1000s markedsandeler er den store taperen så langt i 2019. Kjeden taper kraftig terreng til konkurrentene Extra og Kiwi.

– Dette er ikke bra, sier dagligvareekspert Odd Gisholt i Institutt for marketing til Nettavisen.

Rema 1000s markedsandel faller 0,5 prosent i første kvartal, samtidig som Kiwi og Extra, Remas største konkurrenter, vokser kraftig med henholdsvis 0,7 og 1,2 prosent vekst.

Fortsetter utviklingen, vil Rema og Kiwi være jevnstore neste år.

Til tross for at Rema 1000 har økt med nærmere en rekke butikker de siste året, er altså markedsandelen til kjeden uendret, ettersom folk i større grad foretrekker andre butikker.

– Omsetningsvekst er det som gjelder i denne bransjen. Kiwi og Extra har vært uhyre dyktige og vi ser at Rema 1000 har problemer, sier Gisholt.

Kritisk til reklame

Professor Tor W. Andreassen ved NHH synes tallene til Rema er veldig svake.

– Dette er egentlig trist fordi vi trenger tre sterke dagligvareaktører i Norge. Jeg tror ikke dette handler så mye om Æ-appen og bestevennstrategien lenger. I stedet handler det om at Rema 1000 ikke lenger oppfattes som så billigst lenger, sier Andreassen til Nettavisen.

– Ved siden av det mener jeg de har bommet med reklamene sine. Reklamen om smarthus er ikke like treffsikker som tidligere reklamer. Budskapet blir for komplisert, sier han.

Lavere priser

Trond Bentestuen, sjef for Rema 1000 i Norge, sier at nedgangen skyldes en kombinasjon av blant annet gode tall i fjor og lavere priser.

– Vi møter gode tall fra i fjor og vi har noe lavere andeler hittil i år, mye pga. av forskyvning av påsken og generelt lavere priser på varene vi selger mye av, sier Bentestuen til Nettavisen.

– Vi senker prisene slik at kundene får mer for pengene hos oss. Det har gitt oss kundevekst i perioden, som viser at vi lykkes med arbeidet, sier han.

Sterke tall for konkurrentene

Men mens Rema 1000 sliter, kan de to konkurrentene Kiwi, som tilhører Norgesgruppen, og Extra, som tilhører Coop, juble over råsterke tall.

Extra er den soleklare vekstvinneren så langt i år og øker markedsandelen med 1,2 prosent. Dette kan delvis forklares med at de har fått en rekke butikker fra Coop Prix, som faller hele 0,7 prosent, men etter hva Nettavisen erfarer, har Extra også høyest organisk vekst, altså vekst justert for nye butikker.

– Ikke bare vokser vi mest i markedsandel som følge av nye butikker. Vi vokser også trolig mest i de eksisterende butikkene. Kundene krever tydeligvis noe i tillegg til lave priser, og det får de i Extra, sier Christian Hoel, kjedesjef i Extra, til Nettavisen.

Også Kiwi vokser, og har en oppgang på 0,7 prosent i markedsandel.

– Kiwis andelsvekst skyldes i all hovedsak organisk vekst, altså vekst i eksisterende butikker. Bak disse tallene ligger det mye hardt arbeid av alle de flinke folka i våre 669 butikker. Vi startet året med en fiskekampanje, som ble meget godt mottatt av kundene. Samtidig innser stadig flere nordmenn at Kiwi har de laveste prisene, noe den ene prisundersøkelsen etter den andre bekrefter, sier Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi, til Nettavisen.

Norgesgruppen drar fra

Veksten til Kiwi bidrar også til at Norgesgruppen, som allerede er Norges klart største dagligvarekonsern, nå drar enda mer ifra konkurrentene. Norgesgruppen øker andelen sin med 0,7 prosent til 43,9 prosent av totalmarkedet. Tross veksten til Extra, går Coop tilbake 0,1 prosent til 29,1 prosent, mens Rema altså faller 0,5 prosent til 23,4 prosents andel.

Totalt utgjorde veksten i dagligvaremarkedet 698 millioner kroner, eksklusive merverdiavgift, i årets første kvartal. Det tilsvarer en vekst på 1,7 prosent.

I markedsanalyseselskapet Nielsens rapport presiseres det at alle påskens salgsdager falt i første kvartal i fjor. Mens de i år kommer i andre kvartal. Det er derfor forventet at veksten i markedet tar seg opp i årets andre kvartal.

Nå står lavpriskjedene for 68,5 prosent av omsetningen i totalmarkedet. Det er opp 0,6 prosentpoeng mot 1. kvartal i fjor. Dermed forsterker lavprisbutikkene posisjon sin, og det på bekostning av både nærbutikker og bredsortimentsbutikker.

De to aktørene, som har henholdsvis 5,6 prosent og 25,8 prosent av totalmarkedet, har nedgang i antall butikker. Dette kan forklare den vedvarende fallende trenden for disse segmentene, heter det i rapporten.

Artikkeltags