Dårlig fisketrapp <br/>truer storørreten

BEKYMRET: Biolog Morten Kraabøl ved NINA har gjort funn som viser at fisketrappene i norske vassdrag ikke fungerer så godt som antatt. Han frykter for bestanden av storørret hvis det ikke blir truffet tiltak for å legge til rette for fiskevandringene.

BEKYMRET: Biolog Morten Kraabøl ved NINA har gjort funn som viser at fisketrappene i norske vassdrag ikke fungerer så godt som antatt. Han frykter for bestanden av storørret hvis det ikke blir truffet tiltak for å legge til rette for fiskevandringene. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Bare en tredjedel av gytefisken som forsøker å komme seg opp fisketrappa ved Hunderfossen lykkes. Og nesten ingen slipper ned igjen om høsten, slik at de kan gyte flere ganger. Det har gitt alvorlige følger for bestanden av stor hunderørret.

DEL

Fisketrappene ved norske kraftverk er sannsynligvis mye mindre effektive enn først antatt, selv i trappa ved Hunderfossen som regnes for å være en av de bedre i landet.

- En skandale i norsk fiskeriforvaltning, sier biolog Morten Kraabøl om at det ikke har vært gjort mer for å legge til rette for hele vandtringssyklusen for gytende fisk, både oppover, og spesielt nedover kraftregulerte vassdrag.

Han disputerte til doktorgraden i biologi ved NTNU i vår, og flere av funnene i studien hans avdekker alvorlige svakheter i fiskeriforvaltninga i norske vassdrag berørt av kraftutbygging.

Dårlige nyheter

- Jeg fant blant annet ut at bare en tredjedel av den gytevandrende ørreten klarer å passere fisketrappa i Hunderfossen. Det vil si at to tredjedeler av fisken må gyte nedenfor dammen, hvor forholdene er mye dårligere som følge av lite vann og opphopning av gytefisk.

Ifølge Kraabøl viser dette at effektiviteten på fisketrappa i Hunderfossen, som er ansett for å være en av de mest velfungerende her til lands, er overraskende lav.

Det er først etter at fisketrappa er bygd at arbeidet med å få den til å fungere, starter for alvor. Hunderfossen har en gjennomsnittlig sommervannføring på 500 kubikkmeter i sekundet, mens det kun slippes ut 1,8 kubikkmeter i sekundet i fisketrappa. Dette betyr at den storvokste hunderørreten skal passere i en vannmengde som er under en halv prosent av det naturlige.

- Alle tidligere tellinger av gytevandrende fisk i fisketrapper har konsentrert seg om hvor mange som har passert, ikke hvor stor andel. Dette betyr at fisketrapper i norske kraftverk har hatt en hovedsakelig kosmetisk effekt, ifølge Kraabøl.

Det registreres mellom 150 og 700 oppvandrete hunderørrethvert år ved Hunderfossen, mens tallet ifølge nye beregninge r av Kraabøl burde vært 2.000-4.000 hvert år.

Gode nyheter

Disse storørretene som er i stand til å gyte flere ganger, er veldig viktige for bestanden. Slik situasjonen er nå, kommer de seg ikke forbi kraftverket ved Hunderfossen igjen etter gytinga, og en stor del av de utgytte ørretene må overvintre ovenfor demningen. Men Eidsiva Vannkraft har signalisert stor vilje til å ta grep for å la ferdiggytt ørret slippe ned hunderfossen også.

Grepene Kraabøl snakker om, er å slippe overvann gjennom is- og tømmerlukene som finnes i demningene. Han karakteriserer samarbeidet med kraftbransjen som konstruktivt, og mener trenden har snudd fra ensidig kraftfokus til et mer balansert syn på miljømessige forhold.

Men det gjenstår å se om tiltakene faktisk blir fulgt opp.

Kraabøl mener kraftbransjen må avgi tilstrekkelig vann for å sikre de viktige fiskevandringene, slk de i sin tid gjord for å hjelpe tømmerfløtingen.

- Dersom vannet blir sluppet ut fra bunnen av demningen, kommer ikke fisken seg ut. Men jeg har registrert hundrevis som har kommet seg ut når vannet har blitt sluppet ut over isluka. Det er et faktum at det ikke har vært tatt ørret på over 15 kilo i Mjøsa etter at demninga ved Hunderfossen sto ferdig, men dersom flere storfisk passerer Hunderfossen uhindret igjen etter gyting, kan jeg nesten garantere at norgesrekorden for ørret tatt på stang vil bli slått i løpet av en ti års tid.

Klimaendringer truer

Et av Kraabøls funn som det er lite bøtingsmonn for, er at vanntemperaturen i Gudbrandsdalslågen har steget med én til to grader de siste 20 årene.

Det har ført til at hunderørreten får eggløsning tre uker tidligere enn i 1990. Fisken er vekselvarm, og når vannet blir varmere, blir den også varmere. Da går fysiologiske prosesser raskere, også modningen av eggene. I tillegg gyter fisken tre til fem dager senere. Dette er fordi ørreten ikke vil legge eggene før vanntemperaturen når en viss temperatur. I lågen er det ti grader. Denne «overmodninga» av fiskeeggene gjør at levedyktigheten til eggene blir redusert, og kan også redusere bestanden på sikt.

Dette er funnet i studien med størst betydning internasjonalt, for Kraabøls studie er en av de første som har avdekket to tilfeller av klimatisk innflytelse, såkalte fenologier, på forplantningssyklusen til samme dyreart.

- I Frankrike ser vi noe av det samme, men der er økninga i vanntemperaturen direkte dødelig for selve fisken helt oppe i 23-24 grader. Biologer spår faktisk at laksen i Frankrike vil dø ut i løpet av kort tid. Dette er det ikke noe å gjøre med, men det er viktig på den måten at det sier noe om hvordan livet i ferskvann responderer på klimaendringer, sier Kraabøl.

Artikkeltags