De øver seg, og blir mestre!

GAUSDALSMODELLEN I PRAKSIS: Her Mina Nørstegård Seielstad, Trygve Solberg Finndalen og Hedda Wold i Fjerdum barnehage i full aktivitet med å «vaske bil» sammen med barnefysioterapeut Inger Stalheim Thorsen og pedagogisk leder Kristin Olsen.

GAUSDALSMODELLEN I PRAKSIS: Her Mina Nørstegård Seielstad, Trygve Solberg Finndalen og Hedda Wold i Fjerdum barnehage i full aktivitet med å «vaske bil» sammen med barnefysioterapeut Inger Stalheim Thorsen og pedagogisk leder Kristin Olsen. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Mina Nørstegård Seielstad konsentrerer seg der hun prøver å flytte blikket langt til siden og opp og ned mens hodet er helt stille. Det hun ikke vet, er at slik trening er til god hjelp både for henne og andre små gausdøler ved skolestart og senere i livet.

DEL

Gausdalmodellen Denne spesielle treningen av øyebevegelser er noe alle barnehagebarna i Gausdal kommer borti. Dette er bare en liten del av tiltakene i den store og etter hvert så anerkjente Gausdalsmodellen – med tidlig innsats for alle og tiltak for de få som rettesnor (mer om den senere).

Forskningsbasert

Barnehagene i Gausdal har et eget årshjul for alt som skal trenes av kondisjon, motorikk og sanseapparat. Siste halvåret før skolestart er et av stikkordene synssans.

– For å lære å lese, må du kunne flytte blikket på en enkel måte ved å bevege øynene uten å måtte snu hodet. Å kunne krysse midtlinjen og få øynene til å samarbeide er også viktig, forteller barnefysioterapeut Inger Stalheim Thorsen. Når de små gausdølene ligger i hardtrening med øynene, ligger det en tanke bak.

– Forskning viser at 40 prosent av voksne med dysleksi har vansker med øyebevegelser og at 80 prosent ble bedre lesere med daglig trening. Dette synes vi er svært interessant med tanke på at barnets hjerne er mer formbar og at de lærer mye fortere, sier Stalheim Thorsen.

– Like viktig er det å jobbe med hørsel. Begge sansene er sentrale for å knekke lesekoden. Det er flest gutter som strever, og slik trening er gull verdt for dem.

Gir resultater

– Ved skolestart ser man stor forskjell på de som har trent og de som ikke har gjort det. Vi visste at intensiv trening gir bedre ferdigheter, og har sett at det stemmer, sier Stalheim Thorsen. Hun er spesielt opptatt av at arbeidet gir alle barna et løft, og at tidlig innsats er viktig.

– Vi vil ikke vente til vi vet hvem som strever, men gjøre noe for alle. Slik blir barn som ikke har noen vansker bedre til å se, lytte og oppfatte. Barn i risiko får det lille ekstra som gjør at de ikke utvikler vansker, mens de som trenger ekstra tiltak får det litt lettere.

Helsesøster og fysioterapeut

I Gausdal er både helsesøster og fysioterapeut ute i barnehagene. Fireåringene får en grundig helseundersøkelse, mens fysioterapeuten veileder barnehagene i arbeidet med motorisk trening.

Etter tre år med Gausdalsmodellen er det gevinst å høste på flere felt.

– Ungenes motoriske ferdigheter er bedre, og vi mener helseundersøkelsen fanger tidligere opp dem som trenger hjelp. Det er blitt bedre kvalitet på tjenestene og bedre samhandling mellom fagfolk, sier Stalheim Thorsen.

Hun mener også at arbeidet har gitt et kompetanseløft og at modellen er nyskapende og framtidsrettet. Fortsatt er Gausdal den eneste kommunen i landet hvor alle får dette tilbudet. Der opplever de at mange er nysgjerrige på arbeidet som gjøres, og at mange har tro på modellen.

Se bildeserie: Trening av øyemotorikk

Planke, trillebår og bilvask

Når barna i Fjerdum barnehage står i planke og vasker hverandre som biler, er det viktig øving både for motorikk og sanser.

– Jeg tror det hjelper å jobbe på denne måten. Det er med på å sikre at alle unger får den basismotorikken de bør ha, ved at de leker og gjør noe de synes er morsomt, sier pedagogisk leder Kristin Olsen.

Hun synes også det er bra at det i stor grad er opp til hver enkelt barnehage å lage et opplegg. Her er det bare fantasien som setter grenser.

– Det dreier seg om enkle små grep. Mye går av seg selv. Dessuten er dette med på å fange opp de som trenger noe ekstra uten at de blir gjort så spesielle, sier Olsen. Hun synes også det er bra at opplegget er med på å bevisstgjøre foreldrene.

Rektor Stig Rune Dalane ved Forset skole sier det er godt å vite hva barnehagene har jobbet med i årene før skolestart og at alle har brukt samme mal og årshjul.

Artikkeltags