De pendler fra Berlin til Espedalen kun for en helg

KJØPT HYTTE: Martina Lippert og Matthias Heck fra Berlin var fascinert av det norske hyttelivet med fjell og mektig natur. I dag har de egen hytte i Espedalen Fjellgrend.

KJØPT HYTTE: Martina Lippert og Matthias Heck fra Berlin var fascinert av det norske hyttelivet med fjell og mektig natur. I dag har de egen hytte i Espedalen Fjellgrend. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Martina Lippert og Matthias Heck reiser fra Berlin til Espedalen bare for en helg – for å kunne nyte det norske hyttelivet med frisk luft, stillheten og synet av skog og fjell.

DEL

De går ikke stort med turer, heller ikke stort på ski. For Martina Lippert og Matthias Heck er det nok å kunne trekke inn frisk norsk fjelluft når de tar juleferie, for å oppleve kontrasten til hverdagen i travle Berlin og bankjobbene i Berliner Sparkasse.

– Bare vi får frisk luft og kan hvile blikket på den fredfulle naturen, sier Martina Lippert (52), og slår fast at hyttekjøpet i Norge er den beste avgjørelsen de har tatt.

Denne helgen er av mange lignede for ekteparet fra Berlin. De har tatt banen ut til flyplassen torsdag, flydd til Norge og leid bil på Gardermoen.

Etter drøye seks timer er de framme i Espedalen Fjellgrend, øverst i Gausdal, langs vegen mot Skåbu. Høydepunktet er det samme hver gang:

– Å kunne gå ut av bilen og trekke pusten dypt inn, sier hun.

– Se her, sier Matthias, og viser iPaden med kalenderen de neste halve året.

Espedalen, Espedalen, Espedalen…

UTSIKT: Med utsikt over Espedalsvatnet, trives Martina Lippert og Matthias Heck.

UTSIKT: Med utsikt over Espedalsvatnet, trives Martina Lippert og Matthias Heck. Foto:

– Vi prøver å være her minst én gang i måneden, og i feriene, som jul og påske. Og selvfølgelig to-tre uker i sommerferien, forteller han, og sier det samme som de fleste hytteeiere med lang reiseveg:

– Vi må ha en dag ekstra. Fredag til søndag blir for kort.

Hytta i Norge kom ved en tilfeldighet. En tur med hurtigruten pirret nysgjerrigheten for det norske hyttelivet. Hjemme i Berlin kjente de ingen andre som hadde hytte.

Hun begynte å se etter norske hytteannonser. Da var det naturlig å se mot Lillehammer og Gudbrandsdalen, sier hun.

– Som barn var jeg med familien på vinterferie i Lillehammer. Gode minner, i kombinasjon med overkommelig avstand fra Gardermoen, var avgjørende for at vi ville til Gudbrandsdalen, sier hun, og nevner Hotel Kronen og Bellevue pensjonat, to tidligere kjente turiststeder i Lillehammer som for lengst er historie.

Hun fant en annonse for hyttetomter i Skåbu og reiste på visning. På veg gjennom Gausdal så de skiltet i vegkanten om hyttetomter til salgs og svingte av.

Siden har mye handlet om Espedalen Fjellgrend. 3. oktober 2014 skrev de kontrakt på tomt, i feltet der Per T. Aspesletten startet utbyggingen av infrastruktur for 11 år siden – for et rolig hytteliv – uten alpinanlegg og utesteder. I dag er det sønnen Olav som viderefører arbeidet. 19 av 70 tomter er solgt. De rimeligste koster 480.000 kroner.

BILDER: Matthias Heck fyller iPaden med bilder av hytta og Espedalen.

BILDER: Matthias Heck fyller iPaden med bilder av hytta og Espedalen. Foto:

Martina og Matthias legger ikke skjul på at de synes det norske prisnivået er høyt. Kjøpsprosessen er også annerledes enn i Tyskland.

– Mine foreldre kjøpte nylig en noe større enebolig ved Berlin. Den kostet det halve.

– Dessuten er en pris en pris i Tyskland. Eiendommen koster det den er annonsert for. Det er ingen budrunder. Selger og kjøper blir enig. Det kan hende at prisen blir lavere, men sjelden høyere.

– Kjøpekontrakter er også forskjellige. Her var det tre-fire sider. I Tyskland er vi vant til 20, noe som ble bemerket i avdelingen jeg jobber, der vi er ansvarlige for store byggeprosjekter.

«Har du sjekket og kontrollert alt», kommenterte kollegene mine. Det merkelige er at jeg stolte på alt og alle her, sier Martina og legger til:

– Men så viser det seg at vi heller ikke noe å frykte. Vi er strålende fornøyd, sier hun.

Hytta er i stavlaftkonstruksjon, satt opp av Skåbu Tradisjonsbygg.

– Vi ville ha noe som var norsk og tradisjonelt, ikke noe moderne, sier Martina på strøken norsk.

Med hyttekjøpet bestemte hun seg for å lære seg språket.

– Her er GD, sier hun, og viser det digitale abonnementet på iPaden.

– Jeg nøyer ned meg med å se på bildene, sier Matthias, som ikke har gått like mye inn i det norske som fruen.

TROLL: Fyller vinduskarmen.

TROLL: Fyller vinduskarmen. Foto:

Martina har fylt hytta med norske gjenstander, blant annet flere gamle bondeantikviteter.

– Noen er kjøpt i bruktbutikker, andre vi av finn.no, sier hun, og lar kakene stå for det tyske preget.

Ja, og trollene, som har lett for å fascinere tyskere. En vinduskarm er fylt av norske troll, med fjellene i bakgrunnen,

Men hun og mannen skiller seg fra sine norske hyttenaboer på ett område, foreløpig. De har ikke knekt turkoden.

– Vi går en skole i det norske hyttelivet. Vi har ingen tradisjon for å gå på tur. Foreløpig må vi ha litt snilt terreng. Jeg har gått på ski over Espedalsvatnet. Matthias har aldri gått på ski.

– Derimot har han badet i Espedalsvatnet. Det er ikke noe for meg. Jeg må ha 20 grader, men savner ikke noe badeliv. For meg er det tilstrekkelig å kunne sette seg ned og nyte stillheten og naturen, uten å gjøre stort når vi her. Hjemme sitter vi aldri ute på terrassen om vinteren. Her føles det naturlig. Og så er det alle de flotte solnedgangene, sier hun.

Men kanskje er noe i ferd med å skje.

– Jeg har kjøpt meg nye ski til jul.

– Hva med framtiden?

– Vi skal fortsette å feriere i Espedalen. Som pensjonister i framtiden kan jeg se for meg at vi kommer til å bruke hytte mer, men vi flytter ikke. Espedalen skal få være vår kontrast til livet i Berlin. Ja, en fascinerende mulighet til to forskjellige liv.

– Og en mulighet til frisk luft og natur. Den er verdt hele hyttekjøpet.

Artikkeltags