Skarveinvasjon truer fisken i Lågen

Artikkelen er over 3 år gammel

Hvem er den mest effektive fiskeren i Gudbrandsdalslågen? Det er skarven, det. Inntrengeren fra kysten kan spise 40 tonn fisk på en sommer. Biolog Morten Kraabøl frykter skarven har skylden for sammenbruddet i harrbestanden.

DEL

LILLEHAMMER: – Harrfisket er selve folkefisket i Lågen, men det har vært en jevn nedgang i harrfangstene siden 2000, omtrent da skarven begynte å innta Gudbrandsdalen. I år har harrfisket kollapset fullstendig, sier seniorforsker Morten Kraabøl ved Nina.

Jon Opheim i Norsk Ornitologisk Forening forteller at det er observert skarv så langt nord som Dovre.

40.000 kilo fisk

– Særlig de siste sju-åtte årene har bestanden økt kraftig. I fjor registrerte vi 350 skarv i hovedkolonien ved Hunderfossen, og jeg anslår at det kan være snakk om omtrent 500 mellomskarv – en underart av storskarv – totalt i hele Gudbrandsdalen. Det etablerte seg en koloni ved Øra naturreservat i Fredrikstad i 1997, og der hekker det nå omtrent 700 par. Vi har funnet flere fugler i Gudbrandsdalen som har blitt ringmerket der, så vi vet at noen av fuglene kommer derfra.

De første skarvene blir gjerne observert her i området allerede i månedsskiftet april/mai, men antallet er beskjedent fram til sankthans. De fleste skarvene er her fra begynnelsen av august og ut oktober.

Ifølge zoolog Einar Strømnes ved Naturhistorisk museum i Oslo spiser en voksen mellomskarv omtrent 0,8 kilo fisk i døgnet. Dersom man tar utgangspunkt i at hver av de 500 skarvene blir ved Lågen i 100 dager i gjennomsnitt, betyr det 40.000 kilo fisk av forskjellige arter.

Harren truet

– I et begrenset økosystem som en elv er, så er det ikke urimelig å tro at så mange skarv vil ha en effekt på fiskebestanden, sier Strømnes.

– Jeg er redd for at harrfisket i en elvestrekning på 200 kilometer går nedenom eller blir sterkt forringet på grunn av skarveinvasjonen, sier Morten Kraabøl.

– Vi vet fra andre skandinaviske land at dette har ført til nedgang i store bestander av laks og ørret, for eksempel. Danske forskere forteller om mellomskarv som har tatt gjedde på tre-fire kilo, og fiskere i Lågen forteller om at de har fått fisk med ett stort bitemerke i ryggen, som passer med nebbet til skarven. Sammenlignet med en vanlig miljøhendelse, som et utslipp av forurensning for eksempel, er skarveinvasjonen av et mye større omfang.

Einar Strømnes mener mellomskarven i Lågen kan være en av følgene av et mildere klima.

– Det kan være årsaken til at de har trukket nordover. I tillegg til beskatningen av fiskebestanden, så kan mellomskarven introdusere nye parasitter i det konsentrerte området som Lågen utgjør. Det er snakk om en rundorm, Contracaecum Rudolphi, som finnes i slatvannsfisk.

Hvordan denne vil trives i ferskvann er uklart, men larvene er veldig hardføre, og spres de til fisk i Lågen, kan de infisere tarmsystemet til mennesker, med arrdannelse og byller i tarmen, revmatiske symptomer og forstoppelse som resultat.

Bekymret for fisket i Lågen

– Dersom mellomskarven spiser så mye fisk, så er det veldig bekymringsfullt, sier formann Svein Løken i Lågen Fiskeelv.

– Vi har ligget på omtrent 3.000 solgte fiskekort de siste årene. Det er ganske mange sesongkort, og en del ukekort, men det er uråd å si hvor mange fiskedøgn det blir til sammen. Vi har heller ikke noen gode tall på hvor mye fisk som blir tatt, men dersom det stemmer at skarven spiser 40 tonn fisk i Lågen, så tar en helt klart mer fisk enn de tobeinte, sier Løken.

40.000 kilo fisk er mer enn all laksen som ble fisket i Gaula, Orkla og Stjørdalselva til sammen i 2014.

– Må være fisk i elva

– Dersom skarven spiser 0,8 kilo fisk i døgnet, så tilsvarer det fire normale harrer for en sportsfisker. Dessuten er den beste tida for harrfiske fra slutten av juli til midten av oktober – akkurat når skarven er her. Harr er, som Morten Kraabøl sier, folkefisken i Lågen, og en litt undervurdert fisk. Da jeg vokste opp, så fisket vi harr gjennom hele august og september. Dette er ganske så bekymringsfullt for Lågen som fiskeelv, men jeg er ikke sikker på hva man kan gjøre med det.

Ifølge NRK har mellomskarven hatt en eksplosiv økning sørover i Europa, og i Danmark har hele vassdrag blitt utryddet for fisk, blant annet har harren forsvunnet fullstendig fra en av elvene.

Åpner for jakt

– Lågen Fiskeelv har ambisjoner om å øke fiskekortsalget i Lågen betraktelig, for sammenlignet med andre elver er det et stort potensial som vi ikke har hentet ut ennå, men da må det jo være fisk i elva, sier Løken.

Han kjenner til flere turistverter langs Lågen som flere år på rad har de samme utenlandske sportsfiskerne på besøk.

– De har ofte vært ute etter harr. Sportsfisket har vært litt på nedadgående de siste årene i Norge, men nedover i Europa er fiske veldig populært.

Ifølge Forskrift om jakt- og fangsttider er det lov å jakte på skarv i innlandet mellom 1. oktober og 30. november.

– Det kan bli aktuelt for oss å oppfordre folk til å jakte skarv, og vi bør kanskje vurdere å snakke med Nina for å sette i gang et forskningsprosjekt på skarven, sier Svein Løken.

Artikkeltags