De vil gjerne bo lenge i Øyer

Glade i øyer: Abubakar Eid fra Sudan (til venstre) og Selaheldin Mahmood Saleh fra Eritrea (til høyre) er for Øyer-veteraner å regne, og har gode råd å komme med til familien Doaji fra Syria: Mohamad, Leila, Kawthar, Yoksal og Mostafa. 



Alle foto: Karen Bleken

Glade i øyer: Abubakar Eid fra Sudan (til venstre) og Selaheldin Mahmood Saleh fra Eritrea (til høyre) er for Øyer-veteraner å regne, og har gode råd å komme med til familien Doaji fra Syria: Mohamad, Leila, Kawthar, Yoksal og Mostafa. Alle foto: Karen Bleken

Artikkelen er over 2 år gammel

Øyer kommune gjør som de er bedt om, og holder tempoet oppe for å bosette flyktninger. Det er både en nyankommet familie fra Syria og to «veteraner» fra Sudan og Eritrea glade for.

DEL

Øyer: – Vi vil gjerne si takk til Norge for at vi fikk komme hit, og til Øyer for at vi får bo her.

Det er budskapet fra den syriske familiefaren Mostafa Doaji, som for sju måneder siden kom til Øyer. Selv etter en kald vinter i ukjent land er familien på fem enige om at det er bra folk her og godt å bo i Øyer.

Ønsket flere

Tidligere på sommeren fikk alle norske kommuner brev om at det kommer så mange færre asylsøkere til landet at det slett ikke er sikkert alle blir anmodet om å bosette flyktninger neste år.

– I år er hovedbudskapet at det fremdeles er mange som venter på en kommune å bo i. Det er viktig at kommunene fortsetter å arbeide for at flyktninger raskt kan bosette seg, sier fungerende regiondirektør Lisbeth Dalin i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Indre øst.

Øyer er blant kommunene i GDs distrikt som er best i rute. Til nå i år har de tatt imot 12 nye øyværinger, pluss at tre har kommet på familiegjenforening.

– Politikerne i Øyer har alltid sagt ja til å ta imot så mange som vi er anmodet om. Kommunestyret ønsket i år å ta imot 25. Det er fem flere enn hva IMDi nå ber Øyer bosette, opplyser sektorleder for familie og inkludering Gerd Hvoslef og flyktningkonsulent Torill Strangstadstuen.

Nesten 100

De siste fem årene har Øyer bosatt nesten 100 flyktninger. De bor både i kommunalt eide og innleide boliger. Det jobbes med å hjelpe dem som er i stand til det til å kjøpe egen bolig. Et sentralt stikkord her er Husbankens startlån.

– Det aller viktigste er at vi klarer å kvalifisere de nye øyværingene for arbeid eller skole, slik at de kommer videre, påpeker Strangstadstuen og Hvoslef.

Bosetting av flyktninger

På landsbasis er norske kommuner anmodet om å bosette 11.080 flyktninger i år.

Neste år vil det være behov for å bosette betydelig færre, rundt 4.400 personer, ifølge IMDi.

2016 var et rekordår, med over 15.000 bosatte flyktninger. Det har aldri vært så mange i introduksjonsprogram som nå, som skal ut i arbeid og utdanning.

Det er Lillehammer Læringssenter som kurser og underviser de som følger introduksjonsprogrammet, mens de følges opp ellers av flyktningtjenesten i Øyer. Her fortsetter de også med opplegget for foreldreveiledning.

Heller Øyer enn Oslo

Rundt bordet på biblioteket i Øyer går praten på arabisk. Abubakar fra Sudan har bodd i Øyer i fem år, mens Selaheldin fra Eritrea har vært øyværing i to år og sju måneder. Begge snakker godt norsk, og kan oversette til familien på fem fra Syria som foreløpig ikke er så stødige i sitt nye språk.

Rådene fra de to veteranene er å gjøre en innsats for å lære seg språket og forstå kulturen, samt å være litt fleksibel.

– Det var vanskelig i starten å komme fra en stor by til et lite sted. Nå vil jeg heller bo i Øyer enn i Oslo. Jeg har godkjent laboratorieutdanning, men fikk ikke slik jobb. Da måtte jeg prøve noe annet, sier Abubakar, som har jobb i bofellesskap i Øyer kommune. Selaheldin jobber som renholder. Også han har til hensikt å bli boende i Øyer.

– Det er også vårt ønske. Det viktigste vil være å få en jobb, sier syriske Mostafa, som før jobbet på skofabrikk i Libanon. Der bodde familien, som er fra Aleppo, i tre år i flyktningleir før de fikk adresse Øyer.

Først på slutten av året får norske kommuner beskjed om de skal bosette nye flyktninger i 2018 og eventuelt hvor mange.

Får beskjed i neste kvartal

– Man må være synsk for å vite hvor stort behovet blir for bosetting neste år. Anmodningsbrevet blir ikke sendt ut før i siste kvartal. Men slik prognosene ser ut, vil det bli en sterk nedgang i behovet neste år, sier fungerende regiondirektør Lisbeth Dalin i IMDi Indre Øst.

I et brev til kommunene i slutten av juni, slår IMDi og KS fast at usikkerheten er stor. Ikke alle kommuner vil bli bedt om å bosette flyktninger, mens andre må forberede seg på å bosette færre.

Slik ligger GD-kommunene an:

Kommunene i GDs distrikt har fulgt IMDis anmodning, og vil bosette det antall flyktninger de er bedt om i år.

Status for 15. mai (fra IMDi Indre Øst) viser at Lillehammer har vedtatt å bosette 59 flyktninger. 15 er allerede tatt imot, mens 7 er såkalt utsøkt. Det betyr at kommunen har sagt ja til å bosette dem, men at den fysiske bosettingen ennå ikke har skjedd.

Øyer har vedtatt å bosette 20 (se egen sak), mens Sel, Nord-Fron og Gausdal alle vil ta imot 15. Nord-Fron har allerede bosatt 10 (pluss 1 utsøkt), Sel 7 (pluss 1 utsøkt) og Gausdal 5 (pluss 5 utsøkt).

Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og Sør-Fron har vedtatt å bosette ti flyktninger. Status for antall bosatte var midt i mai: Skjåk (3), Lom (2), Vågå (1, pluss 2 utsøkt), Sør-Fron (2). For Dovre oppgis det at fem er utsøkt.

 Ringebu står oppført med en anmodning på 10 og et vedtak på 14. Her er 7 allerede bosatt.

Lesja tar imot færrest, med et vedtak på 6. Ingen er bosatt her i år, ifølge IMDis status.

Familiegjenforening er ikke inkludert i disse tallene.

De forteller også at Lillehammer har sagt ja til å ta imot 10 enslige mindreårige. Skjåk tar imot fem i denne gruppen og Ringebu 10.

– Vi har aldri sett så store svingninger i antall personer som søker asyl som nå. Det paradoksale er at rekordmange mennesker er på flukt. Det framstår forunderlig i et overordnet perspektiv, sier Dalin, som godt kan forstå at situasjonen fører til krevende planlegging for kommunene.

– Kommunene i vårt distrikt har gjort en svært god jobb de siste årene, med bosetting i jevnt og godt tempo og god intensitet i kvalifiseringsarbeidet for å få folk over i jobb og utdanning. De har vært smidige med å omdisponere og tilpasse seg situasjonen, sier Dalin.

I Øyer har Strangstadstuen og Hvoslef følgende kommentar til den usikre situasjonen:

– Vi må ta det som det kommer. Dersom det blir færre flyktninger å bosette, skal vi heller bruka tida på å følge tettere opp de vi har tatt imot. Det blir interessant å se situasjonen over tid.

Det er flest fra Eritrea, Afghanistan og Syria som er bosatt i Øyer. På Solvang skole er det fra høsten 24 prosent minoritetsspråklige elever.

Artikkeltags