Psykolog mener færre barn er et av de viktigste miljøtiltakene

PRESENTERER STUDIEN: Erik Nakkerud deltar på konferansen i miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet.

PRESENTERER STUDIEN: Erik Nakkerud deltar på konferansen i miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

– Basert på det vi vet, tror jeg ett barn er nok, sier psykolog Erik Nakkerud. Han forsker på folks oppfatning av frivillig barnebegrensning som miljøtiltak.

DEL

Erik Nakkerud jobber som doktorgradsstipendiat ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Som en del av doktorgradsarbeidet skal han undersøke hvilke tanker folk har om barnebegrensning som miljøtiltak. Prosjektet skal presenteres på en konferanse i miljøpsykologi som arrangeres ved Høgskolen i Innlandet (Hinn) 29. og 30. november.

- Jeg understreker at det er snakk om frivillig barnebegrensning, ikke myndighetsstyrt ettbarnspolitikk, presiserer Nakkerud.

Les mer om konferansen her

Les også: Hun mener frykt for rovdyr er overdrevet - og skal forske på saken

Les også: – Studien om frykt for bjørn er ikke tulleforskning!

– Spennende diskusjon

Prosjektet til Nakkerud fokuserer på miljøgevinsten av å få færre barn.

– Tidligere har jeg vært opptatt av gevinsten ved barnløshet, men i tråd med den øvrige forskningslitteraturen har jeg skiftet fokus til miljøgevinsten knyttet til å få ett barn mindre, altså ett barn i stedet for to, eller to i stedet for tre, sier Nakkerud til GD.

Temaet er kontroversielt. Det bekrefter Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad, førstelektor ved avdeling for samfunnsvitenskap og stipendiat ved i miljøpsykologi ved Hinn.

– Men Nakkerud starter en spennende diskusjon, sier hun.

«Måler» karbonavtrykket

Nakkerud baserer sin tilnærming på beregninger av såkalte økologiske fotavtrykk.

– Det innebærer alt fra arealbruk til klimagassutslipp, og regnestykkene blir derfor veldig kompliserte. Ofte forenkler man derfor ved å se på CO₂-utslippene knyttet til et miljøtiltak, noe man kan kalle karbonavtrykket. Jeg baserer meg på utregninger gjort av andre, deriblant Seth Wynes og Kimberly Nicholas. Forskere hevder at det å få ett barn mindre vil spare 58,6 tonn CO₂-ekvivalenter per år. Til sammenligning vil det å leve bilfritt spare 2,4 tonn per år, mens et plantebasert kosthold sparer 0,8 tonn per år. Resirkulering sparer bare 0,2 tonn i året, sier Nakkerud.

Han understreker at disse tallene er basert på forbruk i utviklede land.

Les mer om beregningene her.

– Vil finne ut hva folk tenker

Bakgrunnen for studien er ønsket å få mer kunnskap om feltet.

– I dette prosjektet er det utforskningen som står sentralt, fordi vi vet så lite om dette, sier Nakkerud. Han sier aktuelle spørsmål blant annet kan være hva færre barn som miljøtiltak vil bety for folk, og hvilke identiteter og fortellinger kan man knytte an til et slikt livsvalg.

– Er ikke menneskeheten avhengig av at det blir født nye individer hvis vi skal overleve som art?

– Jo, for at menneskeheten skal overleve trenger vi nye individer. I dag er det riktignok mer sannsynlig at det motsatte er et større problem. Dersom menneskeheten skulle bli utrydningstruet som en konsekvens vedvarende lave fødselstall, tror jeg at vi kollektivt vil klare å snu den trenden, sier Nakkerud.


Forsiktig med anbefalinger

– Har du barn selv?

– Jeg har ikke barn, men det er fullt mulig at jeg en dag får barn. Basert på det vi vet, tror jeg riktignok at jeg vil mene det er nok med ett barn. Jeg vil samtidig understreke at jeg ikke anbefaler folk å få færre barn. Jeg vil først og fremst utforske hvilke tanker folk gjør seg rundt dette, om folk kan tenke på det å få færre barn som et miljøtiltak, eller om de mener at det blir helt feil. For de aller fleste av dagens foreldre har ikke miljøhensyn vært en del av beslutningen knyttet til det å få barn. I framtiden kan det hende at dette endrer seg. Da er det viktig at forskere innen miljøpsykologi allerede har begynt å utforske hva folk tenker rundt dette, sier Nakkerud.

– Spis plantebasert

– For mange er det for seint med barnløshet. Hvilke andre viktige grep kan vi som enkeltmennesker gjøre for miljøet?

– Det er en rekke miljøtiltak enkeltmennesker kan gjøre for miljøet. Basert på utregningene jeg nevnte tidligere, vil det være særlig viktig å bruke sykkel, gå til fots eller bruke kollektivtransport i stedet for privatbil, velge ferieturer hvor du ikke trenger å fly og å spise mer plantebasert mat, sier Nakkerud.

Les også: Hun mener frykt for rovdyr er overdrevet - og skal forske på saken

Les også: – Studien om frykt for bjørn er ikke tulleforskning!

Artikkeltags