Brevet er skrevet av skolens talsmann, tidligere rektor og styreleder i Stiftelsen Felleseie som eier hotellet, Øyvind Wistrøm.
"Mesteparten av påstandene i intervjuet er blitt kommentert fra skolens side tidligere, hvor skolen har svart både på påstandene om hvordan deltakerne «har det» på skolen, samt om deres forutsetninger både økonomisk og praktisk for å være deltakere på skolen. Og skolen har også svart: ja, det er ting som sikkert kan og må forbedres, mens andre påstander har helt andre begrunnelser.
Det er tydelig at tiltalte overhodet ikke skulle vært deltaker på skolen, ut fra at han ikke engang har lest den kontrakten han selv har underskrevet, i henhold til intervjuet. Det er en del deltakere som kommer på feil premisser, og de slutter tidlig eller blir veiledet ut av skolen, slik som det også foregår i en viss grad på andre skoler eller utdanninger i Norge. Tiltalte var inne til flere slike «bekymringsmøter» ut fra at skolen skjønte at han var der på feil premisser. Men han ville ikke slutte, og heller ikke endre innstilling og delta i programmet slik det kreves. Til slutt var skolen nødt til å be ham reise ut fra hensynet til ham selv og til de andre deltakerne.
Tiltalte hevder at mange øst-europeere begynner på skolen for å komme til Norge, og ikke ut fra motivasjon om å gå på skolen. Dette er skolen klar over, som kommentert tidligere. Dette blir drøftet før deltakerne begynner. Og derfor var det en del som ikke begynte når det kom til stykket, eller som sluttet ganske raskt. Men ca halvparten er fortsatt på skolen og gjennomfører programmet, tydeligvis fordi det er det de vil. Hans uttalelse får være for ham selv og evt de som har sluttet, og ikke de som fortsatt er på skolen.
Det er deltakere fra hele verden på skolen (bortsett fra Norge). Men enkelte kurs kan ha overvekt av enkelte nasjonaliteter fordi skolen kan få spesiell publisitet ut fra tilfeldigheter som tidligere deltakeres reisebrev i lokalavisa, rykter etc. Dette skjedde med dette kurset.
Når deltakerne skal bo og leve månedsvis på skolen og månedsvis i Afrika eller India, med en tredje periode på skolen etterpå, og de ikke har med penger hjemmefra, er det en selvfølge at deltakerne må betale/skaffe penger selv av et stort omfang. Dette programmet er helfinansiert av deltakerne selv. Derfor er tøyinnsamlingen et tilbud fra skolen for at de kan tjene disse pengene, ut fra de økonomiske forutsetninger den aktiviteten har. Det blir de alle orientert om. Tydeligvis har ikke tiltalte oppfattet dette, muligens ut fra samme årsaker som at han underskrev kontrakt med skolen uten å ha lest den. De vel 15 rumenere som er på skolen, ser ikke ut til å ha samme problemet, iogmed at de fortsatt er på skolen. At programmet og arbeidet derimot er krevende, er skolen fullstendig klar over. Og forholder seg til. Det er ikke få eksempler på at første perioden er blitt forlenget for at deltakerne skal ha bedre tid til å gjennomføre de nødvendige aktivitetene, både programmessig og økonomisk, fordi de ønsker det..
Intervjuet viser klart at tiltalte selv forstod at han ikke hadde noe på skolen å gjøre, men at han ikke viste dette overfor skolen på annen måte enn evalueringen kunne vise - og viste - og ble oppdaget. Hvorpå han reagerte på den tragiske måten han gjorde.
Skolen må ta dette til etterretning og vurdering: hvordan sikre at deltakere som ikke har forståelse for eller forutsetninger for å gjennomføre et slikt program, ikke begynner på skolen. Og evt. endre programmet slik at det blir gjennomførbart ut fra andre forutsetninger og krav, også sikkerhetsmessig. Dette har skolen hele tiden jobbet med og fortsatt jobber med.
Men det unnskylder ikke på noen måte en frihetsberøvelse, trusler og tilslutt forsettlig drap."