Ingen støtte til mer effektiv rovviltforvaltning

Bjørnen som drepte sau på innmark i Nord-Fron ble felt søndag kveld.

Bjørnen som drepte sau på innmark i Nord-Fron ble felt søndag kveld. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Senterpartiet får ingen støtte i Stortinget for sine forslag om å gjøre rovviltforvaltningen mer effektiv. - Jeg er svært overrasket, sier Marit Arnstad til GD.no

DEL

Etter nyttår kom landets rovviltnemnder i fellesskap med 22 konkrete forslag til Klima- og Miljødepartementet for å gjøre rovdyrforvaltningen mer effektiv og i tråd med rovviltforliket som ble vedtatt i 2011.

Fire Senterparti-representanter fremmet etterpå forslag i Stortinget med noe av det samme innhold. Under Høyres landsmøte uttalte statssekretær Lars Andreas Lunde til GD at rovviltnemdene skal få svar når Stortinget har sagt sitt om Senterpartiets forslag.

Svaret kom

Torsdag kom svaret i form av en innstilling fra energi- og miljøkomiteen.

Ikke på et eneste punkt har Senterpartiet fått støtte fra de andre partiene. Og slik blir også vedtaket i Stortinget når saken behandles 20.mai.

- Men vi gir oss ikke med denne saken, sier komitemedlem og parlamentarisk leder, Marit Arnstad.

Knefall

Hun mener at flertallet i komiteen har gjort fullstendig knefall for embetsverket og at både Høyre, Frp og Ap ikke på noen måte følger opp det de sa før valget.

Senterpartiet har blant annet foreslått å utvide perioden for lisensfelling av bjørn og jerv og utvide perioden for kvotejakt på gaupe, samt flere tiltak som skal gjøre lisens- og kvotejakt mer effektiv.

Virkemiddel

Arnstad påpeker at lisensjakt er hovedvirkemiddel for å regulere rovdyrbestanden men at uttaket har ligget langt under de kvotene som er fastsatt og faglig anbefalt. I 2013 ble det tatt ut to bjørner av en kvote på 18. Lisensjakt på jerv vinteren 2013-2014 hadde en kvote på 145 dyr. Det ble tatt ut 37.

Arnstad mener at manglende uttak av rovdyr under ordinær lisensjakt, øker presset på uttak i perioden med yngelfredning og da med metoder som er kontroversielle. Blant annet hiuttak og med bruk av helikopter.

- Det er et paradoks at det gis kvoter på lisensjakt som i stor grad mislykkes og deretter varsles det ekstraordinært uttak som ikke blir gjennomført. Dette er en uryddig forvaltning, sier Arnstad.

LES OGSÅ: Ulv og bjørn felt samtidig

Riktig politikk

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har skrevet brev til komiteen der hun understreker at regjeringen fører en politikk som er i samsvar med rovviltforliket og at de skal arbeide videre for å redusere konfliktene.

Flertallet i komiteen, Høyre, Frp, Ap, KrF, Venstre, SV og Miljøpartiet de Grønne er enige i dette og slår fast at flere av de forslagene fra Senterpartiet kan åpne for å behandle deler av rovviltforliket på nytt. Derfor støtter de heller ikke forslagene.

Kritisk truet

Komiteens medlemmer fra Venstre og SV, Ola Elvestuen og Ingunn Gjerstad, minner om at ulv er en kritisk truet rase, jerv og bjørn er sterkt truet og gaupa er sårbar.

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne, slår fast at forslagene fra Senterpartiet «i stor grad handler om å svekke grunnleggende prinsipper for forsvarlig og etisk jakt med formål å øke avskyting av Norges allerede sterkt pressede rovdyrbestander».

Litt fornøyd

Torsdag hadde også rovviltnemnda i Oppland møte og medlemmene var litt mer optimistiske selv om de fortsatt frykter at beitesesongen skal bli et blodbad.

Optimismen skyldes en beskjed som kom fra Klima- og miljøministeren for 14 dager siden: Det skal være lav terskel for å ta ut rovdyr som «har gjort eller forventes å gjøre skader i prioriterte beiteområder». Og det skal være et mye tydeligere skille mellom soner for beitedyr og soner der rovdyr har «fortrinnsrett». Dette viser seg nå i praksis med jakt på ulv og bjørn flere steder i distriktet.

– Dette er positive signaler, sier lederen i rovviltnemnda, Ivar Odnes.

Ikke forstått

Men han er på langt nær så positiv til flertallet i energi og miljøkomiteen.

- Innstillingen fra komiteen betyr at flertallet ikke har tatt inn over seg alvoret og kravet fra landets rovviltnemnder som forventer en presisering av rovviltforliket, sier han.’

Og usikkerheten foran årets beitesesong er stor. Torsdag ble det skutt både ulv og bjørn i distriktet.

– Jeg er oppriktig bekymret for beitesesongen, spesielt på grunn av jerv, sier Arnfinn Beito, leder i Oppland Sau og Geit.

Bestanden snart er dobbelt så stor som målsettingen og det er snart er for seint å gjøre tiltak foran årets beitesesong.

Tetter seg til

Ole Knut Steinset i Statens naturoppsyn kunne torsdag opplyse rovviltnemnda om at det har kommet inn 48 meldinger om ulv i Oppland så langt i år. Seks er dokumenter, 24 er usikre og 18 er feil.

– Det tetter seg veldig til i midtre Sverige og nå skal 200–250 ungulver ut av reviret, sier Steinset.

Mange av ulvene som kommer til Norge, kommer fra langt øst i Sverige og teorien er at de blir presset ut fra de midtre områdene og videre til Norge.

– Det er rett og slett ikke plass til dem der, sier Steinset.

Artikkeltags