Forskere: Ingen vesentlig økning i drap med mindreårig gjerningsperson

En 16 år gammel jente ble onsdag drept av en jevnaldrende gutt på Vinstra. Drapet er det tredje i år med mindreårig gjerningsperson, og det åttende de siste fem årene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

En 16 år gammel jente ble onsdag drept av en jevnaldrende gutt på Vinstra. Drapet er det tredje i år med mindreårig gjerningsperson, og det åttende de siste fem årene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto:

Av

Drapet på Vinstra er det tredje i år der den antatte gjerningspersonen er mindreårig. Men det er ingen reell økning i saker der barn og unge dreper, ifølge forskere.

DEL

– For ikke lenge siden fikk vi en opplevelse av en geografisk opphopning, siden det var flere drap med mindreårig gjerningsperson på Sørlandet. Nå kan det kanskje virke som om vi har en opphopning i tid, sier kriminolog og drapsforsker Vibeke Ottesen ved Universitetet i Bergen til NTB.

Onsdag ettermiddag ble en 16 år gammel jente drept av en jevnaldrende gutt med ukjent motiv på Vinstra.

Drapssaken er den åttende med mindreårig gjerningsperson de siste fem årene. Så sent som i sommer ble to personer drept av gjerningspersoner på 17 år, mens mindreårige begikk et drap i året mellom 2013 og 2017.

Store mediedekning

– Slike sjokkerende hendelser får stor mediedekning. Da får man kanskje en opplevelse av at det skjer oftere enn det faktisk gjør, sier Ottesen.

Hun står inne for påstander hun har kommet med tidligere om at det skjer svært sjelden at barn og ungdom begår drap i Norge. Eventuell endring i antall fra år til år vil neppe være statistisk signifikant fordi antallet drap med mindreårig gjerningsperson uansett er så lavt. Enhver svingning vil utgjøre store prosentvise endringer på statistikken, poengterer Ottesen.

– Med en befolkningsøkning vil det nødvendigvis være en viss økning i slike saker. Men omfanget er så lite at det blir misvisende å snakke om prosentvis endring, sier hun.

Ekstreme nettvideoer

Det voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen derimot peker på som en sannsynlig endring etter årtusenskiftet, er det store tilfanget av bilder med ekstremt voldelig innhold på nettet i sosiale medier.

– Hvis man først er aggressiv og fascinert av drap, har man i dag et mye større tilfang av bilder. De kan komme inn i hodet og bli en del av bevisstheten når man ser på dem igjen og igjen, sier Bjørnebekk.

Hun støtter seg blant annet til studien «How fantasy Becomes reality», som Karen Dill ga ut i bokform i 2009, samt en studie fra før 2000 om voldsporno.

Advarer mot moralsk panikk

Ottesen påpeker at unge mennesker generelt, og gutter og unge menn spesielt, rent biologisk har dårligere forutsetninger for å gjøre langsiktige vurderinger i akutte og ekstreme situasjoner.

Den delen av hjernen som vurderer omfanget av konsekvenser, både for seg selv og andre, er ikke ferdig utviklet før i midten av 20-årene – og enda litt senere hos unge menn enn hos kvinner, poengterer hun.

– Det er derfor ungdom er den gruppen i samfunnet som er mest sårbar for å utøve både antisosiale og kriminelle handlinger. Men man vokser det av seg. Vi må ikke få moralsk panikk når ungdom begår slike handlinger. De kommer til å ha en helt annen biologi ti år senere og en helt annen forståelse av det de har gjort, såfremt de har en normal utvikling og ingen personlighetsforstyrrelse, sier Ottesen.

Verken hun eller Bjørnebekk kjenner drapssaken på Vinstra utover det som er rapportert i mediene, og uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.

Tlf.: 977 21 000 Mail: tips@gd.no MMS/SMS: GDTIPS + mld til 2470

Artikkeltags