LILLEHAMMER: Jøtuls peisovner 1 og 4 var populære ovner i sin tid. Produsenten oppga en effekt på 16 kilowatt, omtrent det dobbelt av hva dagens moderne ovner gir.

- Det skulle ikke forundre meg. Effekt har vært målt på mange måter opp gjennom tidene. Problemet med disse ovnene, er at både varmen og sota går rett i pipa. Ingen av våre ovner forurenser mer. Kast dem ut, sier Christensen.

Han får støtte av feierinspektør Thomas Rønningen i Lillehammer.

-Svineri

- Disse tønneovnene er det største svineriet som noen gang er kommet på markedet. Oppstår det en pipebrann, kan du være sikker på at sjansen er stor for at det står en slik ovn koblet til pipa, sier Rønningen.

Bare i Lillehammer og Gudbrandsdalen står det fortsatt flere hundre slike ovner. På 1970-tallet var de så inn som ovner kunne bli. I tillegg til Jøtul 1 og 4, fantes det en Jøtul 6 som om mulig var enda verre.

Grunnen til at ovnene solgte, var at de varmer godt.

Så sant du fyrer med mye ved, hele tiden.

Ingen vedovn i norsk historie har brent så mye ved og gitt så lite varme innomhus som disse peisovnene. Siden folk har vent seg til dem, har de imidlertid blitt stående.

Ulovlig

- Ovnen har en enorm effekt på grunn av det store brennkammeret. Men så stenger folk trekken, og da oppstår problemene, sier Rønningen.

Et dusin slike ovner er til salgs på nett til enhver tid. De ivrigste vil ha 4.000 kroner for dem.

- Ikke kjøp. Du har faktisk ikke lov å installere disse gamle ovnene i et nytt hus, det vil si et annet hus enn det huset de allerede står i. Det er i strid med brannforskriftene, sier Christensen.

Problemet er at det er lov både å selge og å kjøpe gamle ovner. Folk lar seg friste av en gammel ovn til 1.000 kroner.

- Fra 1998 er det innført krav om rentbrennende ovner. Du kan sette inn gamle ovner bare dersom de er fra før 1940 slik at de har det som formelt kalles affeksjonsverdi, sier Rønningen.

Halverte kostnader

- Tror du på Jøtuls vedkalkulator som viser at du spare halvparten av veden din ved å skifte til rentbrennende ovn.

- Jøtul er part i saken, men jeg vil påstå at folk flest vil spare halvparten av fyringsutgiftene sine. Problemet med nordmenn flest, er at de ikke leser bruksanvisninger og at de mener at de kan å fyre. De nye ovnene skal fyres annerledes enn de gamle, og de fungerer annerledes, sier Rønningen.

Norsk vedfyring har sterke tradisjoner. I mange år var mor hjemme hele dagen og fyrte i ovnen. Hun feide ovnen jevnlig. Hun kunne trekk. Så dro mor ut i arbeidslivet sammen med far.

Varmen i pipa

- Gamle ovner hadde gjerne en røykgasstemperatur på 500 grader. I dag er vi nede på 240 før røyken går i pipa. Hele poenget er at de nye ovnene sørger for at varmen blir igjen i huset, mens de gamle sender varmen i pipa, sier Rønningen.

Derfor heter det da også «Å fyre for kråka».

- Mange får ikke de nye ovnene sine til å brenne ordentlig, sier de.

- Det er fordi de ikke leser bruksanvisningen og fordi de mener den nye ovnen skal brenne som den gamle. Nye ovner krever en ny måte å fyre på. Lærer du deg å fyre på nytt, kan du spare halvparten av fyringsutgiftene dine, sier feierinspektør Thomas Rønningen.

Helt enkelt sagt; Den som har en gammel ovn og fyrer for 5.000 kroner i året, kan varme opp tilsvarende for 2.500 kroner med en rentbrennende ovn.

Og samtidig reduseres partikkelutslippet.