Gå til sidens hovedinnhold

Kastet ut etter fem år

Artikkelen er over 11 år gammel

Leggbeskyttere og fotballsko fikk så vidt plass i bagen da bødrene Parsa (12) og Mohammed Ali (10) måtte forlate hjemmet i Gausdal i full fart. Guttene ble hentet på skolen av politiet og sendt ut av landet.

- Jeg syns det er dårlig gjort. Det er helt forferdelig. Jeg vil ikke flytte, sier 12 år gamle Parsa.

I går ble han og broren hentet ut av klasserommene sine på Fjerdum skole i Gausdal og kjørt hjem. I full fart, mens politiet sto på trappen og ventet, måtte de to guttene og mor Soheila pakke ned sine viktigste eiendeler. I går ettermiddag ble de satt på et fly til Romania.

Tilbake på stuebordet i Gausdal lå en bursdagsinvitasjon og en referat fra foreldremøte i 7. klasse ved Fjerdum skole.

Romania først
I fjor fikk familien avslag på sin søknad om opphold i Norge. Begjæringen om å få omgjort vedtaket ble også avvist. For da Soheila Aghaei-Khosfi forlot hjemlandet Iran med sine to små sønner i 2002, reiste hun først til Romania. Det er grunnen til at familien nå blir sendt tilbake dit. Ifølge Dublinkonvensjonen, som også Norge har undertegnet, er det det landet de kom til først som har ansvaret for å behandle asylsøknaden deres.

- Men det har jeg ikke kunnet. Jeg har papirer fra den rumenske ambassaden som sier at de ikke lenger har noe ansvar for meg, sier Soheila.

I går var alt kaotisk for den 40 år gamle alenemoren.

- Jeg har vært redd for dette så lenge. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier hun.

- Bør få bli
Aghaei- Khosfis advokat, Sjur Skjævesland, jobbet i går iherdig for å få utsatt utsendelsen av familien inntil en ny omgjøringsbegjæring er behandlet, men uten å lykkes. Han gir likevel ikke opp og håper å få Utlendingsnemnda (UNE) til å snu i saken.

Skolen har skrevet brev til UNE. Naboer og venner har gjort det samme. Alle om hvor godt familien er integrert i lokalsamfunnet og hvor bra barna har det. Advokat Skjevesland mener det er tungtveiende grunner til å la de tre få bli.

- Vi mener barna har en slik tilknytning til Norge at de av sterke menneskelige hensyn bør få bli i landet.

Åtte mottak
Det var ikke mye Parsa og Mohammed Ali fikk ta med seg ut av huset de har bodd i i Gausdal. Men både fotballsko og leggbeskyttere fikk plass i sekken.
- Hvordan føles det å måtte pakke ned tingene sine og reise?
- Vi begynner å bli vant til det, svarer han.

Familien Aghaei har bodd på åtte forskjellige asylmottak i Norge. For snart fire år siden kom de til Gausdal. Det ble vendepunktet for den lille familien.

- Parsa er en humørspreder i klassen. Vi håper han snart er tilbake hos oss, sier lærer Almir Zunic, som i går måtte bruke mye av skoledagen til å trøste opprørte medelever.

- Guttene er med på alt som klassekameratene deres er med på, sier Elisabeth Johnsgård, som har en sønn i samme klasse som Parsa. Hun var til stede da familien vinket farvel i går.

- To-tre år er et hav av tid
For tre uker siden varslet justisminister Knut Storberget at han vil gjennomgå asylpolitikken for barn i Norge. Samtidig innrømte han at han har en «sterk mistanke» om at situasjonen for asylbarna ikke er bra nok slik det er i dag.

Ifølge utlendingsforskriften skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt ved behandling av asylsaker. Ett av spørsmålene Storberget nå vil finne svaret på er hvor lenge et barn skal måtte bo Norge før det kan sies å ha en slik tilknytning.

- Jeg har alltid ment at to-tre års tid i et barns liv er et hav av tid, sier Storberget til Aftenposten.

Først neste år vil Justisdepartementet være ferdig med sin gjennomgang. Da kommer stortingsmeldingen om barn på flukt.