Gå til sidens hovedinnhold

En merkedag for kristne homofile

Artikkelen er over 5 år gammel

Sokneprest i Brøttum, Siri Sunde, som selv har inngått homofilt partnerskap, er glad for at kirken endelig åpner døren for å vigsle homofile.

Med vedtaket mandag slår Kirkemøtet endelig fast at det skal være mulig for homofile og lesbiske å gifte seg i kirken. Den nye liturgien kommer i tillegg til dagens vigselsliturgi som gjelder for heterofile par, og den og vil bli vedtatt på Kirkemøtet neste år.

For sokneprest i Brøttum, Siri Sunde, er dagen i dag en merkedag. Hun har selv stått i stormen under den såkalte Sunde-saken i 1997. Den gang skapte Sunde overskrifter landet rundt da det ble kjent at hun som kapellan i Nordre land inngikk homofilt partnerskap med en kvinne.

- Jeg er veldig glad for vedtaket kirkemøtet har gjort i dag. Etter at kirkevalget i høst, hvor Åpen folkekirke fikk så stor oppslutning, har jeg trodd det skulle gå denne vegen, men er likevel lettet i dag, sier Sunde til GD.

Soknepresten påpeker like fullt at alle skjær i sjøen ennå ikke er borte.

- Det var et betydelig mindretall som var i mot forslaget, men det virker likevel som de forskjellige frontene har klart å komme hverandre i møte.

Diskutert i to runder

Homofilispørsmålet har de siste par tiårene ridd en delt norsk kirke som en mare. Saken ble diskutert i to runder på Kirkemøtet i Trondheim.

I komiteen som forberedte saken under møtet, var det et mindretall på 8 av 23 medlemmer som motsatte seg en ny liturgi.

Da saken kom opp til endelig avstemning mandag, stemte et flertall på 88 av de 115 delegatene på Kirkemøtet til slutt for den nye liturgien. I avstemningen var det også 32 som stemte for mindretallets forslag som motsatte seg ny liturgi.

To liturgier

Det striden har stått om, er om det bare skal være én felles liturgi eller to ulike liturgier. Her har det liberale flertallet inngått et kompromiss. De ønsket én felles liturgi som både gjaldt for homofile og heterofile ekteskap.

Bisperådet var delt på midten, men la likevel avgjørende føringer for avstemmingen på Kirkemøtet ved å insistere på at den kjønnsnøytrale liturgien skal komme i tillegg til dagens liturgi for heterofile.

Avstemmingsreglene på Kirkemøtet er slik at et vedtak som er i strid med bispemøtet ville kreve to tredels flertall i Den norske kirkes høyeste organ.

Det liberale flertallet gikk også med på at det skal være mulig å reservere seg, både for prester og kirkelige ansatte, mot å delta i vigselsseremonier for likekjønnede.

Biskopene samlet

De ulike synene ble i løpet av Kirkemøtet snekret sammen til et felles kompromissforslag som biskopenes leder, preses Helga Haugland Byfuglien, klargjorde at alle biskopene samlet seg bak.

– I bispemøtet er det ulike syn, men vi står samlet bak forslaget til vedtak. Vi ønsker ikke at denne saken skal ende i en eller annen form for prosedyresak og bli utsatt, sa Byfuglien.

Øyvind Benestad, som representerer mindretallet, mener flertallet senere vil tvinge gjennom en felles liturgi og frarådet å stemme for kompromisset.

– Stem ut fra overbevisning, ikke hva som er taktisk lurt. Hvor lenge kommer vi til å ha to liturgier? Det er et risikoprosjekt. Åpen folkekirke er åpen i ønsket om bare en liturgi. Mange vil bli overrasket over hvor fort det vil gå før vi har en liturgi, sa Benestad.

– Varig rom

Den nyvalgte lederen av Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, viste til at hun er valgt på Åpen folkekirkes program som forplikter henne til stå for en uenighetskultur som også ivaretar mindretallets syn. Hun ba innstendig om å bli trodd på at mindretallet blir ivaretatt.

Oslo-biskop Ole Kristian Kvarme støttet kirkerådslederen ved å understreke at det nettopp er for å skape et varig rom for mindretallet at han sammen med de øvrige biskopene støttet vedtaket.