Vi har hørt det i årevis. Menn overselger seg i jobbintervjuer, mens kvinner underselger seg. Menn overdriver sine evner og kompetanse, mens kvinner ikke tror de kan nok. Menn reiser seg opp i møter og snakker som en selvfølgelighet, mens kvinner ikke tar ordet med mindre de er veldig godt forberedt og vet hva de vil si. Menn er mer risikovillige, mens kvinner styrer mot det trygge. Nå viser det seg at bare 29 prosent av norske kvinner ønsker lederansvar i løpet av karrieren. Burde norske kvinner manne seg litt opp?
Med det mener jeg egentlig kvinne seg litt ned. I stedet for faktisk ha noe å si, heller reise seg opp på møter og få anerkjennende nikk for å lire av seg selvfølgeligheter. Og det med største selvfølgelighet. Den tiden kvinner i dag bruker til å forberede seg godt, kan de heller med god samvittighet bruke på familien. Dersom familien er en prioritet, da. For av menn har vi lært at familien kan ofres på de lange møtenes bord.
Eller hva om menn kvinnet seg litt opp i stedet? Ikke tok ordet uten å være godt forberedt, ikke tok unødvendig risiko eller oversolgte sine evner i jobbintervjuer. Kanskje alle da kunne brukt litt mindre tid i møter og litt mer tid med familien. Når 41 prosent kvinner i dag jobber deltid, kunne det jo være fornuftig om mennene jobbet litt mindre og kvinnene litt mer. Da kunne begge brukt mer tid på familien. Først da blir det aktuelt med lederansvar utenfor hjemmet, også for kvinner.