Lager ny formålsparagraf i skolen

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

MØTE I KVELD: Rektor Dag Hareide ved Nansenskolen sitter i utvalget som skal lage ny formålsparagraf i skolen. Han har tatt initiativet til at grasrota i Lillehammer, Øyer og Gausdal skal få et ord med i laget.

DEL
Og DU kan få et ord med i laget

LILLEHAMMER: - Det er på høy tid at vi får en ny formålsparagraf for barnehage og skole. Deler av formålsparagrafen er 150 år gammel. Den må omformuleres i dagens multikulturelle samfunn i Norge, sier Hareide til GD. I juni i år oppnevnte Regjeringen et utvalg som skal skrive forslag til ny paragraf for private og offentlige barnehager, samt offentlig grunnskole og videregående skole. Viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo, er leder, og Hareide er blant de 15 medlemmene. De skal levere innstilling neste sommer.

Grasrot

- Du er opptatt av at grasrota skal bidra? - Alle innbyggerne i Norge har et forhold til skolen. En formålsparagraf for barnehage og skole berører arbeidsplassen til minst 1.000.000 barn og unge her i landet. I tillegg kommer ansatte og foreldrene. En slik etisk rettesnor tilhører med andre ord folket. Derfor er det viktig at det kommer innspill fra dem det gjelder, at de får si sin mening med egne ord. Kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer skal arbeide for at elever, foreldre og lærere skal engasjere seg aktivt i utforming ny formålsparagraf. Debattmøtet som finner sted på Nansenskolen i kveld, markerer starten på samarbeidet med kommunene. - Lillehammer-regionen får en spesiell rolle i prosessen. Hele Bostadutvalget kommer til Lillehammer i januar 2007. Da håper jeg de får se resultatet av en kreativ og demokratisk samtale som har foregått rundt om i de tre kommunene, sier Hareide. Lillehammer-møtet blir for øvrig det eneste i Norge utenom Oslo og Tromsø.

Utfordring

Bostad-utvalget har kort tid på seg til å formulere den nye formålsparagrafen. - Det er mange problemstillinger som må inkluderes. Kristne verdier i forhold til humanistiske. Individualisme i forhold til fellesskap. Kjønnslikhet, forhold til miljøet, krenkende atferd, rasisme. Formålsparagrafen bør være kort og konsis. Og så bør utvalget være mest mulig enig om innholdet. For vi jobber etter konsensusprinsippet, forteller Hareide. - Har andre land tilsvarende formålsparagrafer for skole og barnehage? - De nordiske land har det. For øvrig er de svært forskjellige fra den norske. Den svenske har vektlagt fellesskapstanken, den danske har fokusert på individualitet. Men bare den islandske og norske har en kristen formålsparagraf. Men hva er kristne verdier? Dette er spørsmål vi må ta stilling til. Sikkert er det at formuleringer som «grunnskolen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse... » utgjør et problem i forhold til foreldrerett og religionsfrihet. - Samtidig er det interessant at Norge som var en av Europas fattigste land for godt 100 år siden antakelig var blant dem som hadde flest i befolkningen som kunne lese. Det kan vi takke Kirken, historisk sett. Kirken medvirket i stor grad til at Norge fikk etablert et godt utbredt skolesystem.

Debatt

Temaet for kveldens åpne møte på Nansenskolen er «Forskjellige religioner og livssyn - en felles humanisme?» Dette henspiller på formuleringen om kristne og humanistiske grunnverdier. Sentrale personer i Bostad-utvalget vil delta, blant annet lederen selv, Inga Bostad. I tillegg kommer Anne Sender som er forstander i Mosaisk Trossamfunn, tidligere talsmann for Islamsk Råd, Shoaib Sultan, generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund, samt biskop Rosemarie Köhn.

Artikkeltags