Gå til sidens hovedinnhold

Slik skal villreinen på Dovre vernes

Artikkelen er over 4 år gammel

Statsråden har kommet med avgjørelse om vernegrensene langs med Lesjadalsføret.

Å bestemme hvordan grensene for vern av villrein skal se ut på Dovrefjell har ikke vært lett. Det er ti år siden Miljøverndepartementet bestilte en regional plan for utvalgte villreinområder i Norge.

Endelig, vil noen si, ser det ut til at arbeidene med planen for Dovrefjell-området er klar.

For tirsdag la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fram departementets konklusjon: De støtter Oppland fylkesting i at grensa for nasjonalt villreinområde mot Lågen og Rauma ved Bjorli ikke skal trekkes lenger ned i dalføret enn det vernegrensa for Dalsida landskapsvernområde er.

Les også: Han skal følge kulturministeren over Dovrefjell

– Det vil forenkle forvaltningen av området og det vil gi godt grunnlag for lokalt utviklet turisme, sier statsråd Sanner (H) i forbindelse med beslutningen.

Speiler lokalt ønske

Det betyr at områdene fra bebyggelsen og til grensa til landskapsvernområdet skal regnes som bygdenært område – forkortet til BO på fagspråket.

Det gir muligheter for utvikling i de aktuelle områdene, mener statsråden.

Les også

Fikk 27.000 gjester i fjor - flere kommer i sommer

– Jeg har lyttet til lokaldemokratiet, og er enig i at et slikt sammenfall av grenser er naturlig, sier Sanner.

Beslutningen departementet kunne offentliggjøre tirsdag, er i tråd med det kommunene har ønsket seg. Hanne Alstrup Velure, høyrepolitikeren på Lesja, er blant dem som gliser bredt over nyheten.

– Jeg er svært glad og lettet, sier Velure.

– Ville blitt kamp på kamp

Nesten 80 prosent av Lesja kommune er vernet etter naturmangfoldloven, kan Velure fortelle til GD. Hun mener at det derfor ville vært dramatisk om vernegrensen ble dratt lenger ned i Bjorli.

– Departementets avgjørelse betyr at hele Lesjadalsføret utenfor landskapsvernområdegrensa er under ren lokal forvaltning – altså at regionalplanen ikke gir føringer eller restriksjoner, sier hun.

– Grensen for villreinområde var av embetsverket foreslått trukket lenger ned i dalføret, og for eksempel var halve Bjorli lagt inne i en buffersone som ville betydd at kommunen måtte tatt omkamp på omkamp om utviklingstiltak helt ned i dalen, sier Velure videre.

Les også

Ny verneplan på veg

Mye arbeid lokalt

Avgjørelsen fra departementet gjelder også områder i Sunndal kommune. Der ønsket kommunen at områdene Grødalen og Fjellgardene skulle være definert som bygdenært område. Fylkeskommunen vedtok at områdene skulle være buffersoner.

Departementet har også der lyttet til de lokale vedtak – ikke Fylkesmannens innsigelse på vedtaket.

– Når jeg tenker på hvor mye ressurser dedikerte kommuneansatte har lagt i dette arbeidet for å sikre lokalt handlingsrom blir jeg ydmyk og stolt, sier Velure.

– Det viser at de som sitter med den lokale kunnskapen, vet best hva som tjener både vern og bruk best – så vel i administrasjonen som i politikken.

Høyrepolitikeren på Lesja mener sentralisering av makt har gjort arbeidet med denne planen i overkant trøblete. Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal har vært involvert.

Disse har kommet med innspill

Følgende instanser kom med høringsuttalelser i forbindelse med planene fram til oktober 2015:

  • Direktoratet for mineralforvaltning
  • Snøhetta villreinutvalg
  • Statens vegvesen
  • Torbudalen og Aursjøen hytteforening
  • Eikesdal Sameige
  • Lesja kommune
  • Sunndal vilt- og fiskelag
  • Bjorlitoppen Utvikling
  • Direktoratet for nødkommunikasjon
  • Fylkesmannen i Oppland
  • Sunndal fjellstyre
  • Sunndal kommune
  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
  • Folldal kommune
  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal
  • Oppdal kommune
  • Miljødirektoratet
  • Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø
  • Fylkesmannen i Hedmark
  • Forum for natur og friluftsliv
  • Naturvernforbundet i Oppland
  • Lesja fjellstyre
  • Landbruksdirektoratet

Kilde: Oppland fylkeskommune