LILLEHAMMER: Pauline Løver Knive (21) startet allergivaksinering hjemme i Bærum, men fortsatte hos øre-nese-hals-lege Kjetil Skaansar da hun startet høgskolestudier her i byen høsten 2015. Hun får vaksine mot bjørk og timotei og er midt i treårsprogrammet.

– Jeg startet i september 2014. Allerede i fjor vår merket jeg stor endring fra å ikke kunne være ute i det hele tatt, til å kunne leve som normalt, forteller Knive, som hittil har fortsatt med allergitabletter.

Knive slet med pusteproblemer, tett nese, kløende og rennende øyne og var fullstendig utmattet. Allergimedisinene hjalp ikke.

Les også: Pollensesongen er i gang

– Folk må informeres om kuren

– En fin kur mot sprøyteskrekk. Angsten forsvant bare etter andre sprøyte. Dersom jeg hadde visst det fantes en vaksine mot pollenallergi, hadde jeg begynt for lenge siden, understreker Knive.

Det var bestevenninnens far som tipset henne om programmet. Han er øre-nese-halslege.

– Informasjon om at det er mulig å kurere pollenallergi må ut til folket. Merker jeg forskjell vil også mange andre gjøre det, sier Knive, som gleder seg til å se om virkningen er enda bedre i vår.

Les også: Astma- og Allergiforbundet (NAAF): Udekket behov for allergivaksine

Alternativet var kortison, men faren var kritisk og ba henne velge et alternativ. Vaksinering hørtes mye bedre ut, ble de enige om.

– Kortison er ikke å anbefale. Det demper symptomer, men behandler ikke, påvirker hele immunsystemet og kan ha alvorlige bivirkninger på sikt. Hyposensibilisering er den eneste behandling vi har av pollenallergi. Resten er symptomdempende, sier øre-nese-hals-spesialist og allergolog Kjetil Skaansar, som etablerte Lillehammer Øre-Nese-Hals i 2010.

HYPOSENSIBILISERING

Allergivaksinasjon/immunterapi.

Metode for å helbrede eller lindre allergier ved at pasienten utsettes for økende doser av det aktuelle allergiframkallende stoffet (allergenet) via injeksjoner.

Formålet er å «lære» kroppen å uskadeliggjøre allergenet uten å fremkalle en allergisk reaksjon.

Injeksjonene gis under huden, som regel i overarmene. I starten hver uke i en oppdoseringsperiode. Deretter gis vedlikeholdsdoser ca. hver 4.–8. uke over 3 år.

Etter injeksjonen bør pasienten vente en halvtime under oppsyn av helsepersonell.

Bivirkninger kan være hevelse, kløe og i verste fall allergisjokk/anafylaktisk sjokk, som krever behandling med adrenalin.

Størrelsen av en eventuell oppsvulming på injeksjonsstedet.

Tablettvaksine finnes for gresspollen. Det forskes for lignende på bjørk.

Den eneste behandlingsformen mot pollenallergi.

Hele 70–80 prosent får bedring eller blir helt friske. Det antas at 5–10 prosent ikke merker effekt og slutter.

 

– Økende pågang

Skaansar har i dag cirka 30 pollenallergikere til vaksinering.

– Vi har hatt et økende antall henvisninger fra fastlegene, og trolig vil vi måtte øke kapasiteten for å kunne ta imot flere. Alle pasienter utredes på forhånd.

– Hvem får plass i programmet?

– De som reagerer allergisk i pollensesongen og har forsøkt allergimedisiner, uten at de virker. Alle må henvises fra lege. Vi kan ikke behandle folk med visse immunsykdommer eller som tar enkelte typer hjertemedisin, da disse kan kamuflere allergisjokk. Vi tar prikktest og eventuelt blodprøver mot diverse pollen fra trær og gress, dyr, husstøvmidd og sopp. Pasientene må også være bosatt i tilgjengelig avstand fra en behandler de nærmeste tre årene, så studenter som skal utenlands bør nok vente til de er tilbake i Norge igjen.

Det er en streng godkjenningsordning for allergologer i Norge. Bare 80 er godkjente i hele landet. Skaansar er en av disse. Vaksineringsprosessen er standardisert i detalj i et skriv fra Legeforeningen, men det er så langt ingen krav om formell allergologkompetanse hos behandler.

POLLENALLERGI

Pollenallergi (høysnue) er den vanligste formen for allergi.

Symptomene utløses hovedsakelig av pollen fra trær og busker som or, hassel, Salix (selje, pil og vier) og bjørk, samt planter som gress og burot.

Oftest i aldersgruppen 5–40 år.

En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar.

Folk med kraftig pollenallergi har for eksempel en høyere risiko for å utvikle astma enn personer uten.

Rammer ca. 1 million/20 prosent nordmenn. Likt over hele landet.

Kraftig økning av antall allergikere siste tiår.

For samfunnet koster sykdommen mange millioner kroner hvert år i form av utgifter til legebesøk, medisin, økt sykefravær og redusert arbeidskapasitet.

Fem tegn på pollenallergi

Ved pollenallergi renner ofte nesen, den klør, tetner til og man nyser.

Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp.

Man blir i økende grad munnpustere, og dermed blir ikke luften som skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blant annet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma.

Mange opplever at de blir trøtte, de strever med redusert konsentrasjonsevne og innlæringsevne. Dette gir redusert yteevne i forhold til skole, utdanning, arbeid, familie og fritidsaktiviteter.

Mange med pollenallergi kan oppleve kryssreaksjoner, for eksempel at man får en allergisk reaksjon når man spiser nøtter, kiwi eller rå gulrøtter, epler og pærer.

Astma- og allergiforbundet (NAAF) drifter pollenvarslingen. Her får du varsel om seks pollentyper i 12 forskjellige regioner i Norge for inneværende og neste dag. Du kan få pollenvarsling som app til din mobil, eller sjekke på nett.

Kilde: NAAF

 

Gode resultater

Resultatene er svært gode og vel dokumenterte gjennom store internasjonale studier.

– Hele 70–80 prosent blir markant bedre eller helt friske, sier Skaansar, som selv ble vaksinert da han var i 20-årene.

Behandlingen med allergivaksinasjon er 100 år gammel, men har hatt en rivende utvikling innen kvalitet og renhet på preparatene.

– Vaksinen virket ikke på meg da, så jeg var skeptisk til nye vaksiner. Men vaksinen fikk en renessanse på slutten av 90-tallet.

– Hvordan virker vaksinen?

– Den er ikke som vaksinene vi kjenner mot meslinger, kusma og annet, men har en helt annen mekanisme der enkelte typer hvite blodlegemer påvirkes slik at de ikke slipper ut histamin som gjør at vi nyser og klør. Samtidig reduseres produksjonen av antistoffene som påvirker de hvite blodlegemene. Men virkningsmekanismen er ikke fullt ut kartlagt. Fagfolk betegner behandlingsopplegget som hyposensibilisering, men for pasientene vil dette oppfattes som en tradisjonell vaksinering. Derfor brukes ordet vaksinering i det daglige, forklarer Skaansar.

Vaksineringen startes med små doser av allergenet man reagerer på og allergenmengden økes gradvis inntil man når maksimaldosen.

Hele 70–80 prosent blir markant bedre eller helt friske.

Kjetil Skaansar, øre-nese-hals-lege

 

– Gammeldags om 10 år

Selv om allergivaksinering i dag er etablert som effektiv behandling, tror allergologen framtiden ser enda lysere ut.

– Jeg tror vaksinering med sprøyter er gammeldags om 10 år. Da er det enklere løsninger. Vi har allerede en tablettkur mot gresspollen, der du tar en tablett daglig i tre år. Den er like effektiv som sprøytebehandling. Forhåpentligvis kan vi allerede i år få en tablettkur mot husstøvmidd, og vi håper på noe lignende mot bjørkepollen. Det forskes også på enda enklere metoder.

 

Det er sykepleier Berit Fougner, som setter de fleste vaksinene. Hun er på klinikken cirka en dag i uka. Oppvaksineringen starter utenom pollensesongen, og høsten er dermed den travleste tiden, da flest vaksiner settes i oppstarten.

Du må være frisk den dagen du skal vaksineres og ha tatt en allergitablett. I starten får du sprøyte(r) ukentlig i åtte uker. Først med veldig svake doser som økes suksessivt. Så sjeldnere: Hver 14. dag, hver måned, annenhver måned, og til slutt hver åttende uke i tre år.

– Pasienten må være veldig motivert da det er svært ressurskrevende særlig i starten, med opptil flere sprøyter hver uke. Det er opp til pasienten å følge opp programmet og være med å kontrollere dose, stoff og at man skifter på hvilken arm sprøyten settes i. De skal vite hvorfor og hva, sier Fougner, som sjekker nøye for reaksjoner, og justerer ned dosen dersom hevelsene etter sprøyten blir for store.

Behandlingen er ikke uten risiko. Et par ganger har de måttet gi adrenalin mot allergisjokk, men det har gått bra.

 

– Endelig gleder jeg meg til våren

I januar var Oddny Flatreit (72) ferdig med tre års allergivaksinering. Endelig kan hun gå våren forventningsfull i møte.

– Allerede første vår etter vaksinestart mot bjørkepollen var jeg litt bedre. I fjor var jeg riktig bra, og nå gleder jeg meg til våren, forteller Oddny Flatreit, som bodde på Lillehammer inntil i fjor.

Flatreit har vært allergisk siden barnsbein av. Våren var en slitsom tid preget av trøtthet, slapphet, nysing, rennende nese, kløende øyne og rødflammet ansikt. Eksamenstiden husker hun med gru.

– Våren er en fin tid. Å gå i en døs og måtte holde seg inne på en tid du mest vil være ute, er ikke bra.

Tre år tar vaksineprogrammet. I starten er det ukentlig vaksinering.

– Det tar lang tid, men er verdt det, sier hun, og ser fram mot vår og blomstring for en gangs skyld.

Flatreit har gått på mye allergimedisiner. Våren 2015 klarte hun seg med å ta allergitabletter noen få ganger ved behov, mot full pakke tidligere.

I fjor flyttet hun til Hamar, men valgte likevel å fortsette behandlingen på Lillehammer.

Les også: Bruker nåler mot pollenallergi