SØR-FRON: Tanken på solcellepaneler blant gamle tømmerbygninger i et historisk gardsmiljø kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på folk med hjerte for kulturarv og estetikk.

Slik var det også for turistvert og sauebonde Stig Grytting på Sør-Fron. Helt til han oppdaget et solcelletak som ligner på skifer. Nå blir han den første i Gudbrandsdalen som kan levere egenprodusert solcellestrøm til Gudbrandsdal Energi – med Riksantikvarens velsignelse.

Glir godt inn

Når stillaset tas ned er det lite som skiller den snart 150 år gamle tømmerbygningen fra de andre husene på garden. Solcelletaket er litt blankere enn den blågrå skiferen som de øvrige byggene er tekket med, men forbifarende på gamle E6 vil neppe se forskjell.

 

For bofaste og gjester på Sygard Grytting blir det ei ny tid.

– Vi tenker at dette er en visuell forbedring. Bølgeblikktaket som lå der før var tett, men ikke vakkert. Og det produserte ikke strøm, sier Stig Grytting.

Den 150 kvadratmeter store flaten vil på en soldag gi 20 kilowatt strøm. Forventet årsproduksjon er rundt 17.000 kilowattimer. Det tilsvarer forbruket til en gjennomsnittlig husholdning.

På Sygard Grytting er det lite som er gjennomsnittlig. I sommersesongen, når inntil 30 gjester skal dusje og spise, er forbruket mange ganger større. Strømmen fra fjøstaket blir kun et supplement. Men signaleffekten er også viktig, mener Stig Grytting.

– Vi gjør dette for å vise at vi er opptatt av å ta vare på både det lokale kulturmiljøet og det globale klimaet.

Fikk støtte

Solcelletaket på Sygard Grytting er så spesielt at det har fått støtte fra Oppland fylkeskommunes Grønn framtid-fond. Ifølge fjøseieren var bidraget på 250.000 kroner avgjørende for at prosjektet kunne realiseres. Totalkostnaden er 600.000 kroner pluss moms. Dette inkluderer nytt undertak og egeninnsats.

Siden bygningen var såpass gammel, ble det en omstendelig prosess å få byggetillatelse. Både kulturarvenhenten og Riksantikvaren ga tommelen opp til skifer-solceller på det SEFRAK-registrerte bygget.

Det er ikke første gang Sygard Grytting får positiv respons på uvanlige prosjekter. I 2008 fikk de lov til å bygge bad i en bygning fra før svartedauden. Langloftet, som blant annet er et overnattingstilbud til pilegrimer, er det eneste bevarte herberget fra middelalderen i Norge.

 

– Bevaring gjennom bruk har vært et motto for oss hele vegen, sier Stig Grytting.

Ingen av husene på tunet er kulisser. Alle er i bruk. At det også ser pent og helhetlig ut, er likevel viktig. Med ett unntak er de øvrige byggene tekket med lokal skifer. De eldste med runde steinheller "som huden på en fisk", slik historiker Gerhard Schøning beskrev byggeskikken i Fron i 1775. Senere ble det lagt rutaskifer i strammere empirestil. Solcelletaket på sauefjøset kan minne om dette.

 

– Banebrytende

Solcelletaket på Sygard Grytting er det første – og eneste – som får støtte fra næringsfondet Grønn framtid i Oppland.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen kaller prosjektet banebrytende og innovativt. Derfor fikk det også støtte fra potten som er øremerket "grønne ideer". Tanken er at Sygard Grytting kan gå foran og inspirere andre.

Så langt har 37 ulike prosjekter fått til sammen 12,5 millioner kroner i tilskudd fra fondet. Totalt skal det deles ut 50 millioner kroner.

– Vi ønsker oss flere gode prosjekter fra Gudbrandsdalen, sier Hagen.

Tildeling skjer fortløpende etter søknad.

Solcelletaket på Sygard Grytting er også banebrytende hos Gudbrandsdal Energi. De kjøper den strømmen som blir til overs, og selger den videre til andre kunder. Ifølge markedssjef Marius Røed Sveipe er Grytting den første som leverer strøm og blir såkalt plusskunde i GEs nettområde i Gudbrandsdalen.

På landsbasis har GE 10 plusskunder, av 106.000 kunder totalt. Plusskunder er et satsingsområde.

– Vi tror folk vil bli mer og mer interessert i å produsere egen strøm, og ønsker å posisjonere oss i forhold til dette, sier Røed Sveipe til GD.