Én stemme kan stoppe søknad om OL i 2022

OL Lillehammer 1994, her fra Kvitfjell da portene åpnet for aller første gang under OL i 1994. Nå kan Lillehammer-regionen få et nytt vinter-OL i 2022 ? dersom folket støtter søknaden. 9. september i år blir det nemlig folkeavstemning om saken. (Arkivfoto)

OL Lillehammer 1994, her fra Kvitfjell da portene åpnet for aller første gang under OL i 1994. Nå kan Lillehammer-regionen få et nytt vinter-OL i 2022 ? dersom folket støtter søknaden. 9. september i år blir det nemlig folkeavstemning om saken. (Arkivfoto) Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Osloborgerne skal stemme over om vi skal søke om OL i 2022. Det var det Carl I. Hagen som fant på før jul.

DEL

Bystyrerepresentant Carl I. Hagen i Oslo spente bein for OL-utfor i Kvitfjell allerede i desember i fjor. Da fikk han med seg Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti på at det skulle holdes folkeavstemning om det skulle søkes om OL i Oslo 2022.

Ingen kandidatbyer som har holdt folkeavstemning om sitt OL-kandidatur har fått folkets støtte. Innbyggerne i Denver kvittet seg i sin tid med sitt OL gjennom en folkeavstemning etter at byen hadde fått lekene i 1976.

Sist ute i folkeavstemnings-sammenheng er Sveits der flertallet av befolkningen i de berørte kantonene vendte tomlene sine ned.

– Har ikke noe for seg

IOCs mann i Norge, Gerhard Heiberg, er klar i sin tale:

– En folkeavstemning i en slik sak har ikke noe for seg. Det blir feil, for i slike saker er det de som er imot som mobiliserer, mens de som er for har lett for å si «Det ordner seg nok». Jeg er redd en folkeavstemning blir skjev, sier Gerhard Heiberg.

Carl I. Hagen er imidlertid trygg i sin sak.

– Et flertall er et flertall og selv om dette er en rådgivende folkeavstemning stiller jeg meg på flertallets side, sier bystyrerepresentant Carl i Hagen.

Hagen satt hjemme

Han mener dette er det direkte demokratiet i praksis. Dessuten er han overbevist om at folk flest vet nok om penger og anleggsløsninger til å stemme.

– Folket har alltid den informasjonen folket ønsker, sier Hagen, uten at det synes hensiktsmessig å gå dypere inn i den påstanden.

– Hva vil Carl I. Hagen selv stemme?

– Det vet han ikke. Jeg fikk en rapport på 600 sider forleden dag. Nå må jeg studere den, sier han.

– Og hvor var den samme Carl I. Hagen i 1994?

– For det meste i Oslo, så vidt jeg husker.– Ikke en dag på Lillehammer under OL, altså?

– Stemmer, sier Carl I. Hagen.

Han satt hjemme.

Om 100.00 stemmer nei

I vedtaket fra Oslo bystyre i desember heter det at «Spørsmålet om Oslo bør søke ... legges fram for folkeavstemning ...» i forbindelse med stortingsvalget.

Vedtaket sier ikke noe om resultatet er bindende eller rådgivende. Det åpner for talltriksing. Dersom halvparten av de som stemmer ved stortingsvalget også stemmer i folkeavstemningen, vil nei-siden vinne dersom 100.000 stemmer nei. I en by med 620.000 innbyggere. Begrepet flertall er tøyelig.Folkeavstemningen alene har en prislapp på fem millioner.

38 prosent for Lillehammer

Ved siste stortingsvalg var det 416.168 stemmeberettigede i Oslo. Nesten 100.000 av dem stemte ikke. Meningsmålingene viser at osloborgernes oppslutning om OL i 2022 falt fra 58 prosent til 49 prosent fra 2011 til 2012.

Det ble aldri holdt noen folkeavstemning før Lillehammer søkte – verken i 1986 eller i 1988. Det var først etter at byen hadde fått tildelt lekene at motstanden ble synlig. I den mest bustete perioden før OL på Lillehammer viste en meningsmåling at bare 38 prosent av befolkningen var for. Først etter at lekene var gjennomført med stor suksess i bitende kulde ble praktisk talt alle for OL på Lillehammer 1994.

Artikkeltags