Gå til sidens hovedinnhold

Nå skjer det - 36 år etter

Artikkelen er over 12 år gammel

Ny E6 offentliggjøres i Nasjonal Transportplan som legges frem fredag. Les også:

«E6 blir motorveg fra Ringebu til Otta» skrev Dagningen 24. august 1973. Fredag 13. mars 2009 vil oppslaget bli virkelighet - i hvert fall et stykke på veg, når regjeringen legger fram forslag til Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019..

Så langt GD kjenner til, ligger strekningen Ringebu-Otta inne i planen, med byggestart tidlig i perioden.

Tok 36 år

- Jeg håper det er riktig, men jeg tror det ikke før jeg ser det, sier pensjonist Rolf Eide i Lillehammer.

Allerede for 36 år siden sto den daværende plansjefen i Statens vegvesen fram på førstesida i Dagningen med nyheten.

- Vi hadde jobbet i mange år med å få strekningen mellom Ringebu og Otta godkjent til å bli ny motorveg på E6. Den gang som nå var en ny E6 en viktig og stor sak for Statens vegvesen og alle de involverte kommuner i Gudbrandsdalen, sier Rolf Eide (72).

Den tidligere vegplanleggeren mener det har vært altfor lite fokus på langsiktig vegbygging i Norge.

- Det må bli slutt på all flikkinga, sier pensjonisten. Ifølge Eide har de nye E6-planene mye til felles med de gamle:

- Allerede den gang var det klart at ny E6 skal gå utenom dagens trasé. Det er valgt flere tunnelløsninger enn hva vi hadde på planen, men ellers er det lett å kjenne seg igjen, forteller Eide.

Fra fire til to felt

I 1973 var vegen kostnadsregnet til 92 millioner 1969-kroner - som firefelts motorveg dimensjonert for 100 km/t. I dag er den samme strekningen kostnadsberegnet til fire milliarder kroner - men nå bare som to- og trefelts veg med midtdeler.

Dagningen skrev i 1973 at Vegdirektøren hadde godkjent hovedplanen for framføring av E6 på den 51,5 km. lange strekningen fra Ringebu til Otta. Planen var i alt vesentlig slik den ble utarbeidet av vegsjefen i Oppland i 1969 og overensstemmende med vedtakene i de respektive kommunestyrer.

- Det lang tid å utarbeide disse vegplanene. Jeg startet med arbeidet tidlig på 60-tallet. Vi var stort sett to til tre personer på jobben. Statens vegvesen hadde styringa på prosjektet, men kommunene sto da også for vedtakene, forteller Rolf Eide.