Ny pris i protest

reagerer:  EU har ikke gjort noe for freden det siste året, protesterer Hedda Langemyr (t.v.) i Norsk Fredsråd.  Nå ønsker Fredsrådet å etablere sin egen fredspris. (Arkivfoto)

reagerer: EU har ikke gjort noe for freden det siste året, protesterer Hedda Langemyr (t.v.) i Norsk Fredsråd. Nå ønsker Fredsrådet å etablere sin egen fredspris. (Arkivfoto) Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Tildelingen av Nobelprisen til EU får norske organisasjoner til å opprette alternativ fredspris.

DEL

Lillehammer: - Årets tildeling viser at Nobels fredspris har mistet sin verdi, sier daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr.

Lillehammerkvinnen er oppgitt etter gårsdagens tildeling. Nå varsler hun at hennes 23 medlemsorganisasjoner er i gang med å opprette en alternativ fredspris.

En protest

Fredsprisen skal i utgangspunktet gå til enkeltpersoner eller organisasjoner som i løpet av det siste året har gjort en innsats. EU har ikke gjort noe som helst for freden det siste året, de har hatt nok med å slikke sine egne sår, sier Langemyr, som beskriver EU som en kriserammet organsiasjon med tynnslitte bånd medlemslandene imellom.

Politisk tildeling

At Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland er en uttalt EU-tilhenger, gjør heller ikke saken bedre, i følge Fredsrådets Hedda Langemyr.

- Dette er en politisk pris, og tildeles en organisasjon fredsbevegelsen selv opplever som lite relevant. At EU stikker av med prisen, kan ikke skyldes mangel på bedre kandidater. Da har det med manglende kompetanse å gjøre, sier Langemyr, som mener Stortinget bør endre Nobelkomiteens sammensetting og supplere politikerne i komiteen med fredsforskere og aktivister.

Selv varslet Norges Fredsråd i går at de i år ikke kommer til å arrangere noe fakkeltog på Karl Johan i forbindelse med utdelingen i desember, slik de pleier å gjøre.

- Vi jobber heller med å få på plass en alternativ fredspris, siden dagens komité så tydelig har vist at den mangler faglig kompetanse, sier Hedda Langemyr.

Smålig kritikk

At den norske fredsbevegelsen reagerer så sterkt på tildelingen, opplever jeg som nokså smålig, sier professor Paul Knutsen ved Høgskolen i Lillehammers program for Europastudier.

Tidligere har han skrevet bok om EUs historie. Der argumenterer han for at EU burde hatt fredsprisen allerede på 50-tallet.

Prisen burde gått til Kull- og stålunionens grunnleggere Jean Monet og Richard Schuman. At de får den først i 2012 handler vel om at man ønsker å rette opp i en gammel unnlatelsessynd. Husk at utgangspunktet for unionen var et ønske om varig fred, sier Knutsen, som ikke forstår kritikken.

- Dersom Fredsrådet er så frustrert at de ønsker å opprette en alternativ fredspris, burde de heller gjort det i 2009, da Obama fikk prisen. Årets pris, derimot, er vel fortjent, avslutter Knutsen.

Artikkeltags